Kultur for barn og unge
En helhetlig skolehverdag og et mangfold av kulturaktiviteter i oppvekstmiljøet, skolen, kulturskolen og frivilligheten må gi rom for elevenes skaperkraft, slik at barn og unge skal møte ulike kunstarter som grunnlag for egen dannelse.
Skolen har en viktig rolle som formidler av kunnskap, ferdigheter og verdier knyttet til kunst og kultur. Kulturell kompetanse kommer til å ha stor betydning for framtidas arbeidsliv, næringsliv og samfunnsliv. Vi mener det må arbeides for å øke skoleverkets kompetanse innenfor estetikk, kunst og kultur, og at alle de humanistiske fagene framover må betraktes som en sentral del av grunnutdanningen og verdsettes høyere og styrkes ytterligere i hele utdanningsløpet.
For oss er det viktig å påpeke at det humanistiske perspektivet, der dannelsesbegrepet står i sentrum, innarbeides så tidlig som mulig. Vi vil her forstå dannelsesbegrepet som en livslang utviklingsprosess, der ferdigheter og kompetanser på de åndelige, kulturelle og sosiale områdene står sentralt. I denne konteksten blir også skole-, barnehage- og lærerutdanningspolitikken viktig.
Alle må gis tilgang til kunstopplevelser og kulturaktiviteter, ikke minst gjelder dette barn og unge. Dette sikres best gjennom offentlig finansiering og gode og forutsigbare finansieringsordninger. Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og både enkeltkunstnere, frie kunstnergrupper og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle for debatt, demokrati, ytringsfrihet og meningsdannelse.
Sats på kulturskolelærerne
Et bidrag til å styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen, og samtidig arbeide mot en mer koordinert kultur- og utdanningspolitikk, kan være å benytte den kompetansen som kommunenes kulturskolelærere har. Derfor må kulturskolelærere tilbys tilrettelagt PPU-utdanning, blant annet gjennom etter- og videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet».
Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk, og kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom f.eks. felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen.
Det må derfor innføres kompetansekrav for å undervise i musikk, og i kunst- og håndverk, på samme nivå som for andre fag, dvs minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på trinnene 1 til 7. Kulturskolen skal ledes av en kulturskolerektor med kompetanse til å undervise i kulturskolen, så vel som lederkompetanse. Creo vil også jobbe for at kulturskolerektorene må få et kvalitetsmessig godt tilbud om økt kompetanse for å kunne løse sitt oppdrag i å lede kulturskolene.
Grunnskolefagene musikk og kunst- og håndverk må bli fag som elevene kan komme opp i til eksamen i 10. klasse i grunnopplæringen. Timetallet i fagene musikk og kunst- og håndverk må økes i grunnopplæringen. Det må igjen bli obligatorisk i lærerutdanningen med minst ett emne i praktisk-estetiske fag. Skoleverkets kompetanse innenfor estetikk, kunst og kultur må styrkes og prioriteres.
Vi vil også påpeke at de praktiske og estetiske fagene byr på kunst- og kulturuttrykk som vekker og forsterker følelser, og fremkaller både refleksjon og spontanitet hos elevene. Disse fagene fremmer en vesentlig læringsvilje- og motivasjon. Elevene gis en viktig mulighet til å utfolde sin fantasi og kreativitet gjennom å praktisk mestre uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, visuell kunst, film, språk, dans og design. Dette forsterker også deres evne til å kommunisere forståelse og faglige ferdigheter og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring. For å styrke barn og unges mulighet til deltagelse
i slike aktiviteter skal Creo arbeide for å gjeninnføre et gratis kulturskoletilbud til elevene på 1-4. trinn, i tilknytning til skole og/eller SFO og AKS.
Creo mener at elever som får erfare mestring vil oppleve en langt større læringsmotivasjon og selvtillit til å gå løs på vanskelige utfordringer, og at skolen derfor må vektlegge fag som fremmer dette i grunnopplæringen. Creo mener at den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes og at skolen må vektlegge kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet. Et bredt og allment tilgjengelig kulturtilbud har også positive effekter med hensyn til sosial utjevning og mobilitet, integrering og samfunnsutviklingen – ikke bare individuelt, men også kollektivt. Derfor bør det være et prioritert statlig og kommunalt ansvar – et samfunnsansvar – å sørge for et bredt og allment tilgjengelig tilbud.
På denne bakgrunn og for å sikre at elevene utvikler en bred og helhetlig kompetanse gjennom opplæringsløpet, ønsker vi at det innføres følgende grunnleggende ferdigheter, i tillegg til dagens fem ferdigheter: 1) Læringsstrategier og motivasjon og 2) Sosial, kulturell og estetisk kompetanse.
Styrk det lokale kulturlivet
Å styrke det lokale kulturlivet, den frivillige innsatsen og samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige aktører vil bidra til et mer likeverdig tilbud i små og store lokalsamfunn. Et av de viktigste tiltakene vil være å programfeste en sterkere statlig og kommunal satsing på kulturskolene. Alle barn som ønsker det, må få gå på kulturskole. Det er derfor viktig at det fastsettes en egen forskrift til opplæringslovens
§ 13-6, som blant annet regulerer krav til faglig nivå, kapasitet, og nivået for egenbetalingen i kulturskolene. Norsk kulturskoleråds rammeplan for kulturskolen bør være ett av grunnlagsdokumentene i dette arbeidet.
Creo vil sette søkelys på kulturskolelærernes arbeidsvilkår der vi opplever at et stort antall lærere ikke klarer å stå i yrket til pensjonsalder på grunn av høyt rammetimetall, for mange elever og ingen seniortiltak slik som det finnes i grunnskolen. Arbeidsvilkårene varierer fra kommune til kommune og Creo vil jobbe for å få en sentral avtale som regulerer dette.
Gode og tilpassede lokale kulturarenaer er avgjørende for å utvikle talentene og gi det frivillige og det profesjonelle kulturlivet utviklende og inspirerende rammevilkår, og det er derfor avgjørende at øvingslokaler, framføringslokaler, scener, visningsarenaer og flerbruksrom er tilpasset den bruken som foregår. Derfor må Tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler gjennom Kulturrom utvides. Internasjonale standarder som NS-ISO 23591:2021 «Akustiske kvalitetskriterier for rom og lokaler til musikkøving» legges som premiss ved prosjektering av lokaler som skal brukes til musikkformål.
Kulturskolene må videreutvikles både som egen organisasjon, som lokalt kulturelt ressurssenter og som samarbeidspartner med grunnskole, videregående skole, og med skolefritidsordningene (SFO og AKS) og det frivillige kulturlivet.
Styrk produksjonsleddene i den kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken (DKS), den kulturelle bæremeisen og den kulturelle spaserstokken er viktige tiltak som må videreutvikles. En viktig motivasjon for omorganiseringen av DKS og en del av Kulturtankens mandat er å forbedre samarbeidet mellom skole- og kultursektoren. Mye av den operative førstelinjekompetansen ligger i administrasjonene i fylkene og kommunene. Produksjonsleddene må styrkes, slik at arbeidsbyrden med administrasjon, turnéplanlegging og logistikk ikke legges over på kunstnerne.
Vi tror samtidig at en parallell styrking av de humanistiske og estetiske fagene i skolen og en profesjonalisering av mottakerapparatet er en forutsetning for å lykkes i den totale estetiske og kunstneriske satsingen.
Etter nedleggelsen av Rikskonsertene og opprettelsen av Kulturtanken har det oppstått et vakuum når det gjelder utviklingen av nye produksjoner på musikkdelen av skolesekkordningen. Musikkandelen av programmene som tilbys skolene er kraftig redusert sammenliknet med tidligere. Det finnes ikke lengre noen som har et overordnet og helhetlig ansvar for å sørge for en samlet utvikling av musikkfeltet for barn og unge. Dette gjelder både kvalitetssikringen av produksjoner og formidlingen av dem innenfor Den kulturelle skolesekken, men også generelt for musikkens del har denne kunstformen mistet en nasjonal samlende aktør og faglig pådriver. De produksjonsleddene som i dag finnes, må styrkes og sikres. Det må i tillegg utvikles et nytt, landsomfattende ledd for produksjon og formidling av musikk.
Vi ønsker derfor at det etableres et «Musikkbruket», etter modell av «Scenekunstbruket». Disse to ordningene kan etableres under en felles paraply, som to likestilte avdelinger, hvor det i overbygning ligger fellesfunksjoner m.m. Det bør også utredes om deler av midlene til en slik etablering kan være en overføring av deler av de midlene Kulturtanken i dag har avsatt til musikk.
Vi vil også understreke betydningen av barn og unges rett til den frie kunsten. Det innebærer at prinsippet om armlengdes avstand til forvaltningen også må inkludere vår yngste generasjon.
Dansekunsten og Nasjonalballetten
Til sammenlikning med svært mange andre land er ballettkunsten i Norge ung. Samtidig har Nasjonalballetten nå etablert seg som et kompani i verdensklassen.
I dag er en stor del av Nasjonalballettens dansere utenlandske, og av de norske danserne kommer ytterst få fra andre steder i landet enn Oslo/Østlandsområdet. Dette kan nok til dels forklares av demografi og økt befolkningstetthet rundt de store byene og ballettskolene, men det er også svært sannsynlig at det er flere andre forhold som spiller inn.
For å sikre god fremtidig norsk rekruttering til vårt nasjonale flaggskip, mener Creo det er behov for å gjøre en vurdering av det helhetlige løpet for ballettutdanningen i Norge. Mulighetene til å lykkes som norsk ballettdanser bør ikke være tilfeldige, men en konsekvens av riktige strukturelle grep.
For å nå og utvikle de fremste talentene, bør man vurdere å gå sammen med det klassiske musikkfeltet for å skape et nytt utdanningstilbud der kunstnerisk satsing kombineres med skolegang for barn og unge. En bred nasjonal rekruttering kunne sikres med en slik nasjonal spydspiss i tillegg til kulturskolene som lokale knutepunkt for en dansesatsning med høy faglighet også i distriktene.
