Den daglige mentale treningen

Denne formen for mental trening er også den man har minst kontroll på. Den kan føre til et maksimal godt resultat når det gjelder ytelse og trivsel, men også til nederlag, manglende kontroll og oppgitthet. Det er derfor ekstra viktig at du er oppmerksom på og kan korrigere den indre samtalen om den fører til ubehag eller til lavere selvtillit.

Hvorfor kaller jeg de daglige ubevisste mentale prosessene for teknikk? Fordi de ofte følger et mønster og gjentas systematisk på samme måte over lang tid. De pågår hele livet og påvirker ofte psyken på samme måte til det bedre eller verre. Det skumle ved den daglige mentale treningen er nettopp at den skjer ubevisst og utenfor kontroll. Gjennom den daglige og ubevisste mentale treningen kan man utvikle harmoni, velvære og dyktighet – men også angst, ubehag, mismot, følelse av nederlag, dårlig selvtillit, og tvil på at man duger. Den kan da føre til at man gir opp. Vær obs. Ta kontroll. Legg merke til hvordan du snakker med andre og legg merke til din indre samtale.

Generell eller konkret fokus

Om du ønsker få det bedre mer generelt i livet og med ditt kunstfag, kan den mentale treningen være generelt fokusert. Om du ønsker å mestre noe spesielt, å redusere angst knyttet til bestemte situasjoner, eller å bli bedre på bestemte teknikker, må den mentale treningen være rettet mot dette. Den spesifikke mentale treningen innebærer å koble det mentale arbeidet med det fysiske.  Resultatet er at det blir lettere å mestre de utfordringene man står overfor enten man ønsker å mestre mentale utfordringer eller å bli faglig sterkere.

Mental forberedelse til øving og trening – spart tid og økt kvalitet

For scenekunstnere kan mental trening innebære at man i detalj gjennomgår hva man gjør og hvordan man reagerer når man opptrer. Det kan også innebære at man er forberedt på og forestiller seg at man kan mestre alle de utfordringene som kan dukke opp.

Mange scenekunstnere går rett på det å øve eller å trene  alene eller med instruktør og dirigent uten å forberede seg mentalt til selve møtet. Resultatet er at man ikke bruker sine mentale ressurser maksimalt for å yte maksimalt. Du kan spare et omfattende antall øvingstimer/treningstimer når du tenker igjennom:

• hvor du står
• hva du ønsker å oppnå eller å mestre
• hva som er viktig å være oppmerksom på
• hva kvalitet innebærer
• hvilke utfordring du står overfor og hvordan de kan løses
• hvordan du kan være så konsentrert som du ønsker
• når det er nødvendig med en liten pause
• om du bør være oppmerksom på mulige skader og hvordan du kan unngå dem
• hva som skjer mentalt og fysisk når alt går som det skal uten hindringer

Denne type refleksjoner forbereder hjernen din mentalt på hva som skal skje og også musklene dine, noe som øker muligheten for at det du ønsker vil skjer automatisk, og uten at du bruker mye kraft for å få det til. Du må samarbeide med hjernen og hjelpe hjernen til hjelpe deg til å lære akkurat det du trenger å lære med de kvalitetene som du ønsker å formidle.

Det mentale forarbeidet trenger ikke å være mer enn noen minutter daglig. Etter et par ganger skjer disse refleksjonene nesten automatisk. Likeledes bør du etter en øvings- eller treningsøkt, en prøve, et møte eller en forestilling reflektere litt over hvordan det fungerte, hva som kunne bli enda bedre, hvor du bør korrigere din prestasjon og hvilke følelser som du i større grad ønsker å ha kontakt med. I tillegg kan du forestille deg at du neste gang tenker og reagerer akkurat slik du ønsker.

Denne mentale gjennomgangen fører til at du lettere og automatisk reagerer slik du ønsker uten at du tenker over det, og at du kan  fokusere på musikken, skuespillet eller balletten etc. uten å tenke på noe annet enn det du gjør akkurat da. Den roen som du har i den mentale forberedelsesperioden, vil kunne smitte over til forestillingen. I tillegg kan du få en følelse av kontroll uten at du tenker på at det å kontrollere seg er nødvendig.

Derfor – om du er usikker, sett av tid, forestill deg i fantasien hvordan en audition, en konsert eller forestilling virkelig fungerer når alt fungerer som det skal og når du er helt tilstede og ingenting uventet kan ta din oppmerksomhet. Jo flere ganger du gjør dette, jo større er muligheten for å få det til på den måten som du ønsker.

En forutsetning er at du vinkler ting positivt og konstruktivt. Det er uinteressant hva du ikke skal gjøre. Det viktigste er hva du kan gjøre mer av og hvordan du får det til når du lykkes.

Et viktig poeng er imidlertid at den mentale treningen skal skje før eller etter din opptreden. På forestillingen skal alt være integrert slik at det kan gå på automatpilot, og med en følelse av flow. Nå skal du ikke analysere og tenkte kritisk selv om du skal kunne justere ting om nødvendig. Og et tillegg: Sett deg i en hyggelig situasjon eller tenk på noe som er ok, før du begynner med mental trening.

Mental og fysisk trening – gjensidige forutsetninger for hverandre

Mental trening kan ikke erstatte de fysiske og praktiske arbeidet for utøvende kunstnere, men det fysiske arbeidet kan heller ikke erstatte det man kan oppnå med mental trening. Forskningen viser at de beste resultatene både innen idrett og kunst vil være en følge av at man kombinerer den fysiske/praktiske og mentale treningen.

En del av det daglige arbeidet

For scenekunstnere er det av betydningen at den mentale treningen er en del av det daglige arbeidet, og at man begynner så tidlig som mulig, selv om det aldri er for sent å utvikle kvaliteter som trygghet, glede over å mestre, og lyst til å eksponere sine ferdigheter. Mental trening bør begynne når du har det ganske bra og ikke først som et krisetiltak når noe ikke fungerer.