Forholdet til feil
Mange bruker mye tid på å tenke over feil som har skjedd og feil som kan oppstå, og mang en scenekunster er blitt ganske frustrert og oppgitt over feil. Det burde vært motsatt. Feil bør møtes med takknemlighet. Enhver feil er et perfekt uttrykk for din totale psykiske og fysiske tilstand og ditt fokus akkurat når den skjer. Feil er ekte vare. Feil er en verdifull kilde til informasjon – dersom du er mer opptatt av hva den rommer av informasjon og mindre opptatt av de følelsene som blir utløst ved å tenke på eller på å gjøre feil. Ubehagelige følelser i forbindelse med feil er fullstendig uinteressante og hemmende for utvikling kvalitet, trygghet og mestringsevne. Den informasjonen som rommes i feilene er derimot gull verdt.
Det interessante ved feil er informasjon om hva som kan bli bedre. Det uinteressante er negative følelser og selvkritikk. Ved lav selvtillit ser vi tendenser til å blande følelser og informasjon. Det viktigste ved feil blir de følelsene man har. Scenekunstnere og andre bør derfor skifte fokus fra uro og ubehag som er knyttet til feil, til et fokus på hva feilene forteller. De bør se på hva de kan gjøre for at feilen ikke skal gjenta seg. De bør i større grad spørre seg hva feilen forteller om dem og det de gjorde akkurat når feilen oppstod, og hva som kan bli bedre.
Med andre ord, vær takknemlig for alle feil du gjør. Det er ikke de feilene som definerer deg som utøvende kunstner. Riktig behandling av informasjon som fremkommer gjennom feilene du gjør er en forutsetning for å bli virkelig god. Feil er således det beste utgangspunkt for fremskritt mens negative reaksjoner på feil er det største hinderet mot å bli kvitt dem. Derfor ønsk de velkommen, se de som viktige følgesvenner og bruk dem maksimalt som et utgangspunkt for videre utvikling.
Still de riktige spørsmålene
Scenekunstnere som gjør feil spør seg ofte hvorfor feilen oppstod, hvorfor de ikke har det så bra som de ønsker eller hvorfor de ikke får det til når de ikke får det til. Beklager, dette er et feil spørsmål. Hvorfor? Fordi de rent logisk får kontakt med enda mer ubehag, det vil si med en tolkning av årsaken til at det ikke gikk så bra, og årsaken er jo ofte enda verre enn den feilen de har gjort. Hvis man spør seg selv hvorfor det gikk så dårlig i går, så er sjelden svaret «fordi jeg var så flink eller lykkelig i går»
Den som graver i møkk finner, rent logisk, mer av det han leter etter. Når du lykkes og når du får det til må du gjerne spørre hvorfor det gikk så bra. Også dette svaret vil være logisk forankret. Veldig få svarer da at det gikk så fint «fordi de hadde en dårlig dag».
Når du spør deg selv om hvorfor noe gikk så bra, vil svaret ofte være mer informasjon om det som fungerte. Slik forsterker du den gode følelsen og forbereder deg mentalt til neste situasjon.
Det er alltid noe som fungerer
Når du ikke gjør det så bra, eller gjør feil kan du spørre: Hva var det som faktisk gikk litt bra? Hva hadde jeg trengt for å få det til enda bedre? Og hvordan ville jeg ha spilt eller opptrådt dersom alt fungerte som det skulle?
Resultatet er at hver gang du ikke får det til har du en kilde til videre utvikling. Det er en meget liten sannsynlighet for at alt du gjorde i løpet av en forestilling faktisk var elendig. Det skjedde ganske sikkert et eller annet eller i løpet av forestillingen som gikk ganske ok.
Det er her du kan begynne, eller aller best – begynn med følgende spørsmål: Sett at du virkelig hadde fått til alt du kunne ønske deg, hva hadde skjedd og hva hadde du fått til da. Se det og kjenn det. Det er mye lettere å oppnå resultater om du ønsker å bli bedre i noe, eller å få til noe når du starter endringsarbeidet med en ok følelse. Det motsatte kan føre til at flere ting ikke fungerer. Dette betyr ikke at du bør gjøre feil, men at den beste måten å unngå de på er å ønske de velkommen når de først inntreffer.
