Scenekunstnere er ofte følsomme. Denne følsomheten er nødvendig for å bli virkelig god, men man må skille mellom en faglig følsomhet der våkenhet overfor subtile nyanser er nødvendig for å kunne gjøre en god jobb og følsomheten overfor kritikk.

Følsomheten for kritikk bør reduseres. Denne formen for følsomhet er rettet mot en selv og mot hvordan man tar det eller har det. Her forsvinner ofte informasjonene mens ubehaget kommer i sentrum. Fort gjort, men uheldig. Uheldig fordi man lærer mindre av og blir mindre i stand til å anvende den kritikken man får til noe konstruktivt.

Ingen skal gi seg selv negativ kritikk før og under og rett etter en opptreden. Ingen skal få negativ kritikk før eller rett etter en opptreden. Kritikken må reformuleres. Hva var det som faktisk var litt bra, hva kan bli enda bedre, hva trenger man for at det skal bli bedre neste gang, og hva får man til når handler eller reagerer med disse egenskapene når man øver eller har forstilling? Denne type spørsmål kan føre til at du blir bedre på det du ønsker å bli bedre på.

Visuell skillelinje

Kritikken skal bygge deg opp

Tenk at hver gang du får kritikk, så splitter du den i to ved spørre. Hvilken informasjon rommer kritikken som jeg kan vokse på og lære noe av, og hvilken informasjon er uttrykk for vurderinger som jeg ikke får energi eller bli flinkere av – og som jeg heller ikke kan bruke akkurat nå? Med andre ord, hva ved kritikken kan jeg anvende til noe og hva ved kritikken bør inntil videre legges i arkivet eller ignoreres.  Fokuser deretter kun på den del av kritikken som du kan bruke til noe positivt.

Andre spørsmål kan være: Trenger jeg de negative følelsene som følger av kritikken, eller kan de slettes eller ignoreres? Hvilke gode intensjoner har den som kommer med kritikk som jeg skal ta vare på? Eller, forteller kritikken mer om den som kommer med den enn om meg?

Ingen kritikk skal føre til at du går ned med den eller blir trist eller lei deg. Kritikken skal bygge deg opp. Dette er fullt mulig, men pedagoger og foreldre har en del å lære her. Det er ikke nødvendig å kritisere noen for at de skal bli flinkere eller føle seg bedre. Og kjeft gjør ingen bedre.

En metode for de sterkt følsomme og for de som ofte blir utsatt for nedbrytende kritikk kan være følgende: Tenk at du har et revir. Innenfor dette reviret er du sjef. Ingenting skal inn i hjertet ditt uten at du tillater det. I dette reviret er det vinduer slik at du kan se ut og en dør som du kan åpne for å slippe vennlighet inn, men du kan også lukke døra. Når du lukker døra treffer all negativ kritikk veggen på ditt revir og faller ned på bakken. Deretter kan du vurdere hva du skal skylle vekk og hva du vil åpne deg for. Slik kan du beskytte deg så du ikke tar innover deg følelser som du ikke skal ha.

Verden er ganske forutsigbar. Det er ofte de samme menneskene som bygger deg opp over tid og de samme menneskene som fører til at du går litt ned mentalt over tid. For mennesker som tar vare på deg kan du holde døra åpen. For de andre kan du lukke døra og vurdere hva ved det de sier som du vil ta inn, og hva du ikke skal bry deg med.

Kortere formidlet: Overse ubehagelig følelser ved kritikk. De er uinteressante. Behold det du kan lære. Dropp resten.

Ingen kritikk skal føre til at du går ned med den eller blir trist eller lei deg
Visuell skillelinje

Når er kritikk positivt og når ikke?

Det fins enkelte regler, men ingen regler er uten i unntak.

Ingen negativ kritisk vurdering i de første fasene av et arbeid. Dette gjelder kritikk innenfra som utenfra. Hvorfor? Fordi man er mest usikker og følsom i begynnelsen av et arbeid. Still heller spørsmål som bygger opp som: Hva ønsker du å få til? Hva skjer når du lykkes?

Fokuser positivt, på hva du ønsker skal skje. Ingen skal ha kritikk rett før og konsert, forestilling, opptreden, audition etc. Hvorfor? Fordi man er mest usikker og følsom rett før, under og rett etter en opptreden. Det tradisjonelle forsvaret er svekket. Kommentarene går lett rett inn i sjela eller i hjertet og fører raskt til følelsesmessig ubehag. Si eller tenk istedenfor:  Sett at det går bra, hva skjer da?  Hva skjer når du får det til?

Tenk eller still spørsmål som rent logisk fører til positive svar. Vær også forsiktig med negativ kritikk ved skilsmisser, menstruasjon, sorgsituasjoner, oppsigelser etc. I denne type perioder er man ekstra følsom. Løsningen er oppbyggende og støttende kommentarer, ikke kritiske vurderinger.

Visuell skillelinje

Selvstraffing er også en form for kritikk

Noen kritiserer seg selv når de øver eller trener. De straffer seg selv gjennom negative kommentarer. Slutt med det. Alt du gjør og tenker i forbindelse med øving og trening og prestasjon er læring, og all læring er hukommelse. Følelsesmessig ubehag fra en situasjon kan utløses neste gang du kommer i en situasjon som minner om den forrige. Ubehaget kan smitte over på alt som var i nærheten i rom og tid som steder, personer, replikker, komposisjoner etc. Det er derfor viktig at trening og øving skjer i et godt lune og med de følelsene som du ønsker å formidle når du opptrer.

Vis deg selv respekt. Ikke bli ditt eget mobbeobjekt. Øv med den samme verdigheten som du ønsker å formidle på konsert eller en forestilling. Unntaket fra denne situasjonen er når du blir så forbannet at du får ut all aggresjonen på stedet og kan starte på nytt og med større velvære.