Til det statlige tariffområdet hører alle tilsatte i statsforvaltningen og statlige virksomheter.

Aktuelt

Pressemelding fra LO Stat 24.5.2019: Etter mekling i over et halvt døgn på overtid, aksepterte partene Riksmeklerens skisse. Dermed blir det ingen streik i staten.

Et høyt generelt tillegg med likelønnsprofil, en trygg og god avtalefestet pensjon (AFP) også for medlemmer født etter 1962 og bedre uttelling for variable tillegg i opptjening av pensjon var det som skulle til.
– Jeg er tilfreds med at vi kom i mål med et resultat uten å sende medlemmene våre ut i streik. Dette har vært en helt spesiell forhandling og mekling, der vi brukte altfor lang tid på å komme i posisjon for reelle forhandlinger om kjernespørsmålene, noe staten må ta mye av ansvaret for, sier LO Stat-leder Egil André Aas.
Han er fornøyd med at det er satt av nok penger i et sentralt tillegg til at det blir økt kjøpekraft for alle, men kunne gjerne tenkt seg at det ikke ble satt av penger i det hele tatt til lokale forhandlinger. Fordelingen sentralt/lokalt er 60/40.
– Vi vet at store lokale potter gir noen vinnere og mange tapere lønnsmessig, og heller ikke hjelper i kampen for likelønn. Men så er det slik i mekling at vi får det ikke alltid hundre prosent slik vi vil. Med størrelsen på det generelle tillegget (som alle får), signaliserer staten at de ser verdien av å satse på mer rettferdig fordeling og likelønn. Men det gjenstår mye jobb. Og da er ikke store lokale potter veien å gå, sier han.
Når det likevel blir slik at den lokale potten er på 40 prosent av totalrammen, gir Aas et oppdrag til lokale tillitsvalgte:
– Nå får de en jobb med å sørge for at det blir både lønnstrinn og fokus på likelønn for våre medlemmer ut av dette, sier han.
– Det var en hard meklingsrunde – og ingen selvfølge at vi skulle få et resultat vi kunne godta. Vi måtte kjempe for hardt for økonomien, for en god AFP for årsklassene etter 1962. Også kravet om en bedre pensjonsopptjening for variable tillegg satt langt inne, sier han.
Det var til slutt et enstemmig forhandlingsutvalg som sa ja til meklerens skisse.

Dette er resultatet:

Økonomi:
I LO Stat, Unio og YS Stat sin hovedtariffavtale har alle fått et generelt tillegg på A-tabellen med virkningsdato 1. 5 på:

  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 19-46
  • 1,55 prosent fra lønnstrinn 47-63
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 64-101
  • Lokal avsetning på 1, 24 prosent med virkningsdato 1.7

Pensjon: 
Personer som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP-ordning. For ansatte som er født i 1963 eller senere gjelder ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtalen om ny offentlig pensjon fra 2018, med eventuelle endringer i AFP som gjøres i medhold av punkt 12 i avtalen.
Tak og bunn på pensjonsgivende inntekt for variable tillegg fjernes.

SE OGSÅ (med forbehold om feil): Møtebok fra meklingen i statsoppgjøret

Frist for enighet er natt til 24. mai, hvis ikke tar LO Stat ut 2.000 medlemmer i streik fra klokken 6.00 fredag morgen.

LO Stat brøt 30. april forhandlingene med staten i årets mellomoppgjør. Riksmekleren har nå oppgaven med å hindre streik i statlig sektor.

– Jeg er utrolig skuffet og overrasket over statens mangel på forhandlingsvilje på de fleste områdene vi er opptatt av. Staten var ikke villig til å komme oss nevneverdig i møte i noen av de sentrale spørsmålene. Isteden kastet vi bort tid på å diskutere detaljer som burde vært enkelt å rydde unna. Derfor er det like greit at Riksmekleren får overta nå, sier sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

LO Stat tar ut over 2000 medlemmer i første streikeuttak. I tillegg har YS Stat varslet streikeuttak for 250. Unio tar ut 1000 og Akademikerne stat 524.

Her tar LO Stat ut medlemmer i eventuell streik:

  • Arbeids- og sosialdepartementet: 35 ansatte
  • Arbeids- og velferdsetaten (Nav): 262 ansatte
  • Barne- og likestillingsdepartementet: 45 ansatte
  • Finansdepartementet: 35 ansatte
  • Forsvarsdepartementet: 34 ansatte
  • Helse- og omsorgsdepartementet: 22 ansatte
  • Justis- og beredskapsdepartementet: 34 ansatte
  • Kriminalomsorgsdirektoratet: 25 ansatte
  • Kriminalomsorgen: 95 ansatte
  • Klima- og miljødepartementet: 53 ansatte
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet: 82 ansatte
  • Kulturdepartementet: 41 ansatte
  • Kunnskapsdepartementet: 68 ansatte
  • OsloMet – storbyuniversitetet: 394 ansatte
  • Universitetet i Bergen: 422 ansatte
  • Landbruks- og matdepartementet: 18 ansatte
  • Nærings- og fiskeridepartementet: 37 ansatte
  • Olje- og energidepartementet: 14 ansatte
  • Samferdselsdepartementet: 22 ansatte
  • Utenriksdepartementet: 271 ansatte
  • Statsministerens kontor: 39 ansatte

MOTPARTER: LO Stats leder Egil André Aas diskuterer med motparten, Statens personaldirektør Gisle Norheim.

MOTPARTER: I løpet av de neste to døgn skal LO Stats leder Egil André Aas (t.h) og statens personaldirektør Gisle Norheim forsøke å komme til enighet ved hjelp av Riksmekler Mats Ruland. 

Tre hovedårsaker til meklingen.

Det er tre hovedårsaker til at LO Stat er i mekling fram til fredag 24. mai:

  1. En uavklart situasjon når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP)
  2. Hvordan den totale økonomiske potten skal fordeles.
  3. Manglende vilje til å rydde opp i forskjellene i offentlig sektor på hvordan variable tillegg inngår i pensjonsopptjeningen.

– Vi kom egentlig aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret. Vi vil kun ha trygghet for at ikke ordningen blir svekket for noen når vi går over til ny offentlig tjenestepensjon i 2020. Det fikk vi ikke. Etter min vurdering burde dette ha vært en formalitet og ingen stor sak i forhandlingene, sier Egil André Aas.

Lønnsdannelse lokalt kan gi svekket kjøpekraft.

Staten krevde i forhandlingene at 80 prosent av lønnsdannelsen skal skje gjennom lokale forhandlinger uten konfliktrett.

– Vi mener at dette vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får stor uttelling, mens de fleste får mindre. Ikke minst ser vi at det er ledersjiktet som stikker av med de store pengene lokalt. Vi har over år sett en nedgang i kjøpekraften for mange av våre medlemmer. Dette må vi unngå i år. Gjennom å prioritere et stort generelt tillegg for alle, vil vi klare dette. Får staten viljen sin, er det mange som kan risikere nok et oppgjør med svekket kjøpekraft, forteller sier Egil André Aas.

Har gitt gode resultater.

Aas legger ikke skjul på at han har vansker med å forstå hvorfor staten skal forkaste noe som har gitt gode resultater over lang tid. Han påpeker at generelle tillegg og sentrale justeringsforhandlinger har bidratt til en mer rettferdig og solidarisk lønnsutvikling for alle, samtidig som man har kunnet ta overordnede grep.

– Det er blant annet på den måten vi har blitt best i klassen på likelønn, samtidig som vi har ivaretatt lavlønte, sier Egil André Aas.

Pensjon av all lønn.

Det tredje hovedproblemet Riksmekleren får på bordet dreier seg om pensjonsopptjening. LO Stat mener at all lønn (regulativlønn/fastlønn samt faste og variable tillegg) skal være pensjonsgivende.

– Vårt prinsipp er enkelt. Du skal tjene opp pensjon av alt du tjener, utenom overtida. Det burde være logisk. I kommunene har de skjønt det. Men ikke i staten. Det verste er at de ikke har gitt oss noen gode grunner til at det skal være forskjell på dette i offentlig sektor. Vi har en lik pensjonsavtale fra 1.1.20. Da må også opptjeningen være lik, sier Egil André Aas.

– Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor staten ikke kan innse dette enkle prinsippet, sier Egil André Aas.

LO Stat brøt tirsdag kveld forhandlingene med staten i årets mellomoppgjør. Riksmekleren får nå oppgaven med å hindre streik i statlig sektor. -Jeg er utrolig skuffet og overrasket over statens mangel på forhandlingsvilje på de fleste områdene vi er opptatt av, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

Partene har forhandlet siden 23. april.

– Staten var ikke villig til å komme oss nevneverdig i møte i noen av de sentrale spørsmålene. Isteden kastet vi bort tid på å diskutere detaljer som burde vært enkelt å rydde unna. Derfor er det like greit at Riksmekleren får overta nå, sier han.

Det er tre hovedårsaker til bruddet: En uavklart situasjon når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP), hvordan den totale økonomiske potten skal fordeles og manglende vilje til å rydde opp i forskjellene i offentlig sektor på hvordan variable tillegg inngår i pensjonsopptjeningen/pensjonsgrunnlaget.

– Vi kom egentlig aldri i gang med reelle forhandlinger fordi AFP-spørsmålet sperret. Vi vil kun ha trygghet for at ikke ordningen blir svekket for noen når vi går over til ny offentlig tjenestepensjon i 2020. Det fikk vi ikke. Etter min vurdering burde dette ha vært en formalitet og ingen stor sak i forhandlingene.

– Staten krevde i forhandlingene at 80 prosent av lønnsdannelsen skal skje gjennom lokale forhandlinger uten konfliktrett. Vi mener at dette vil føre til en svært urettferdig fordeling der noen får stor uttelling, mens de fleste får mindre. Ikke minst ser vi at det er ledersjiktet som stikker av med de store pengene lokalt.

– Vi har over år sett en nedgang i kjøpekraften for mange av våre medlemmer. Dette må vi unngå i år. Gjennom å prioritere et stort generelt tillegg for alle, vil vi klare dette. Får staten viljen sin, er det mange som kan risikere nok et oppgjør med svekket kjøpekraft, forteller Aas.

Aas legger ikke skjul på at han har vansker med å forstå hvorfor staten skal forkaste noe som har gitt gode resultater over lang tid. Han påpeker at generelle tillegg og sentrale justeringsforhandlinger har bidratt til en mer rettferdig og solidarisk lønnsutvikling for alle, samtidig som man har kunnet ta overordnede grep.

– Det er blant annet på den måten vi har blitt best i klassen på likelønn, samtidig som vi har ivaretatt lavlønte.

Det tredje hovedproblemet Riksmekleren får på bordet dreier seg om pensjonsopptjening. LO Stat mener at all lønn (regulativlønn/fastlønn samt faste og variable tillegg) skal være pensjonsgivende.

– Vårt prinsipp er enkelt. Du skal tjene opp pensjon av alt du tjener, utenom overtida. Det burde være logisk. I kommunene har de skjønt det. Men ikke i staten. Det verste er at de ikke har gitt oss noen gode grunner til at det skal være forskjell på dette i offentlig sektor. Vi har en lik pensjonsavtale fra 1.1.20. Da må også opptjeningen være lik.

– Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor staten ikke kan innse dette enkle prinsippet.

– Vi gikk inn i disse forhandlingene med et ønske om å bli enige, men de kravene vi ble møtt med fra staten gjorde det helt umulig å finne en løsning, konstaterer Aas.

En mekling i staten vil starte i løpet av uka, og en eventuell konflikt vil kunne tre i kraft i slutten av mai.

 

Innspurten i statsoppgjøret har startet for alvor. Mye jobb gjenstår før fristen ved midnatt.

– Vi kan ikke si noe om forhandlingene mens de pågår, men vi jobber hardt for å komme i mål til fristen ved midnatt. Vi gikk inn i forhandlingene med et mål om å bli enig, og det er fortsatt ambisjonen. Men selvfølgelig må vi også forberede oss på det motsatte, sier LO Stat-leder Egil André Aas før han haster til et nytt forhandlingsmøte.

Aas leder forhandlingene på vegne av medlemsforbundene i LO Stat, men har med seg både rådgivere og et forhandlingsutvalg bestående av representanter fra forbundene. Samtidig må han også forholde seg til de andre hovedsammenslutningene under ferden fram mot midnatt.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, der det i utgangspunktet bare skal diskuteres lønn. Men partene ble i fjor enige om å ta med seg spørsmål om pensjonsopptjening inn i årets oppgjør. AFP og tilpasning til ny offentlig tjenestepensjon er også en faktor som er tatt med i forhandlingene.

Skulle forhandlingene ende i brudd, ender oppgjøret hos Riksmekleren med meklingsfrist i slutten av mai.

Mellomoppgjøret i staten innledes i dag. LO Stat krever reallønnsvekst til alle og en rettferdig fordeling av lønnsmidlene. LO Stat krever også at all lønn skal være pensjonsgivende.

– Vi har sett at mange av våre medlemmer faktisk har opplevd reallønnsnedgang de siste årene. Dette kan ikke fortsette. Staten har ansvaret for at vi har kommet i denne situasjonen. Ved årets mellomoppgjør må rettferdig fordeling av lønna være hovedambisjonen, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

LO Stat krever derfor at de disponible midlene gis som sentrale generelle tillegg på hovedlønnstabellen (A-tabellen) for å sikre økt kjøpekraft til alle. Videre krever de sentrale tiltak for økt likelønn mellom kvinner og menn, ekstra løft for lavtlønte og heving av begynnerlønna.

Pensjon står også på agendaen ved årets oppgjør. I 2018 ble partene enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere hvilken lønn, herunder faste og variable tillegg som skal inngå i pensjonsopptjeningen/pensjonsgrunnlaget for ansatte i staten, og forhandle om det i årets mellomoppgjør. I dag er det slik at deler av lønna til mange statsansatte ikke er pensjonsgivende. Når krever LO Stat at all lønn (regulativlønn/fastlønn samt faste og variable tillegg) som er vederlag for arbeid skal være pensjonsgivende.

-Det er egentlig et veldig enkelt prinsipp, slik jeg ser det: Det du får i lønn skal også være pensjonsgivende. Slik er det ikke i dag, og da må staten fikse det, sier Aas og legger til at det også er forskjeller mellom kommunene og staten på dette området.

– I kommunene har de i stor grad fått dette på plass. Nå innfører vi en felles offentlig tjenestepensjonsordning, og da får man sørge for at pensjonsopptjeningen blir lik i hele offentlig sektor, sier han.

Også YS, Unio og Akademikerne er en del av forhandlingene. Fristen er 30. april ved midnatt og Aas forventer at det blir harde tak.

– Vi går alltid inn i forhandlinger med et mål om å bli enig med motparten, men forbereder oss selvfølgelig også på det motsatte, sier han.

Les LO Stats første kravdokument