Statlig tariffområde
Denne siden oppdateres i forkant av – og under – tariffoppgjørene.
Aktuelt:
Partene kom i dag til enighet i forhandlingene om hovedavtalen i staten.
– Det har vært viktig for oss å styrke Hovedavtalen i staten og tilpasse den til tiden vi lever i. Avtalen er mer tydelig, og blir nå enklere å praktisere. Totalen er derfor bra, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.
– Vi forventet ingen revolusjon, men vi har fått gjennomslag for flere viktige punkter for LO Stat. Vi har hatt god kjemi i forhandlingene, gode diskusjoner og beveget oss i positiv retning, sier Egil André Aas.
Her er de viktigste endringene i Hovedavtalen i staten:
- Tillitsvalgtes medbestemmelse.
- Ledernes rolle i partsarbeid.
- Tilpasningsavtaler i virksomhetene.
- Omstilling, drøfting og forhandlinger.
- Kompetanseutvikling.
- Digitalisering og kunstig intelligens.
- Mangfold, likestilling, diskriminering og tilrettelegging.
- Bærekraft, natur og miljø.
Medlemmene i LO-forbundene i staten har sagt ja til resultatet i årets lønnsoppgjør, og flere enn tidligere benytter stemmeretten. 76,8 prosent av de som deltok i uravstemningen sa ja til resultatet.
– Tre av fire som deltok i avstemningen har sagt ja, det er veldig bra, sier nestleder i Creo Anders Hovind. Årets oppgjør foregikk mot et bakteppe med krig i Europa, lånerenter på vei opp, samt økende priser på matvarer, strøm og bensin. Da stiger også medlemmenes forventninger, sier han.
Resultatet:
JA: 16 403 (76,8 %)
Nei: 4 209 (19,7 %)
Forkastede/blanke: 759 (3,6 %)
Forhandlingsutvalget i LO Stat vedtok torsdag resultatet enstemmig.
I uravstemningsheftet fra LO Stat kan du lese mer om resultatet fra meklingen i Staten og endringene i hovedtariffavtalen. Oppdatert lønnstabell er også vedlagt.
Frist for å avgi stemme finner du i uravstemningsbrevet som sendes medlemmene.
Partene i staten har blitt enige om et nytt system for ansiennitetsopprykk. Dette gjelder for alle stillingskoder som er tilknyttet lønnsrammer. Hovedlønnstabellen er fortsatt et bærende element i lønnssystemet i staten, og godskrivingsreglene er videreført, men omformulert for å fungere i det nye systemet.
Det nye ansiennitetssystemet har fellestrekk med lønnsstigen i tariffavtalen mellom Akademikerne og staten, men LO Stat har fått til vesentlige forbedringer for å kunne gå inn på et nytt system: 16 års stige for enkelte stillingskoder, sikring av man starter med 0 års stillingsansiennitet ved bytte av stillingskode, ivaretakelse av godskrivingsregler, begrensinger på bruk av direkteplassering og nye minstelønnsnivåer for veldig mange stillingskoder. Det nye systemet gir reelle og rettferdige lønnsstiger til alle stillingskoder som tidligere var tilknyttet lønnsrammer.
De nye lønnsstigene baserer seg på stillingsansiennitet. Ved ansettelse i ny stilling (som er tilknyttet en lønnsstige) og ved endring av stillingskode (til en stillingskode tilknyttet en lønnsstige) begynner man på 0 i stillingsansiennitet og gis en 10 eller 16 års lønnsstige.
Lønnsstigene er sjablongmessige. Det vil si at man tar utgangspunkt i den enkeltes startlønn, og de prosentvise ansiennitetstilleggene legges deretter til for hvert år til man har nådd 10/16 års stillingsansiennitet. Alle som får ansiennitetstillegg får samme relative lønnsvekst av ansiennitetstilleggene, og lønnsstigene vil ikke forvitre som følge av manglende vedlikehold. 10 års lønnsstige gir 1,1 % årlig ansiennitetstillegg, mens 16 års lønnsstige gir 1,1 % årlig tillegg de første 10 årene, og deretter 0,55 % årlig tillegg de siste 6 årene.
Partene er enige om justering av minstelønnsnivåene for de aller fleste stillingskoder som har vært tilknyttet lønnsrammer. Disse justeringene er gjort på grunnlag av hvilke lønnstrinn som er de laveste reelle startlønnsnivåer i dag og framkommer i lønnsplanheftet. Tidligere var minstelønnen typisk det laveste lønnstrinn i den aktuelle lønnsrammen.
For eksempel for 1011 førsteamanuensis er minstelønnen hevet tilsvarende 4 lønnstrinn.
Merk:
Nye minstelønnsbestemmelser gjelder ved ansettelse fra 1.5.2022 og har ikke tilbakevirkende kraft.
I Riksmeklerens møtebok er det fastsatt bestemmelser for implementering av nytt system og regler for «tiltak ved overgang til nytt system» (sikringsbestemmelser).
Alle i stillingskoder tilknyttet lønnsstiger skal plasseres inn i de nye stigene etter deres stillingsansiennitet, altså hvor lenge de har vært ansatt eller hvor lenge de har vært i den aktuelle stillingskoden (det korteste alternativet). De som har mer enn 10/16 års stillingsansiennitet blir plassert utenfor stigen. Også de som i det tidligere lønnsrammesystemet var plassert i alternativ 11- (direkteplassert) skal innplasseres i ny stige – hvis de har mindre enn 10/16 års stillingsansiennitet.
Reglene for implementering åpner for at enkelte kan direkteplasseres (ikke omfattes av lønnsstigene) også ved innføring av nytt system. Dette forutsetter imidlertid et høyt lønnsnivå, og ved overgang til nytt system også enighet mellom partene lokalt i det enkelte tilfelle.
Sikringsbestemmelsene omfatter dem som i dag er plassert i en lønnsramme alternativ 3-10, men som har for lang stillingsansiennitet til å kunne innplasseres i ny stige. Denne gruppen skal, fra 1. mai 2022, gis et lønnstillegg som fastsettes utfra topplønnen i gitt alternativ i gammel lønnsramme og hvor mange år som gjenstår før den ansatte ville oppnådd topplønnen.
Enkeltpersoner som kommer uheldig ut ved innføring av nytt system, og som ikke omfattes av sikringsbestemmelsene, skal forsøkes ivaretatt av de lokale partene.
Endringene i hovedtariffavtalen (HTA) som er knyttet til system er gjort i HTAs del 1 (1.3.1) del 2 (2.5.4), del 3 (§§ 2, 3, 4, 5 og 6) og lønnsplanheftet.
LO Stat brøt fredag forhandlingene med staten i hovedtariffoppgjøret.
– Statens vendte i realiteten tommelen ned for våre hovedkrav. Da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.
– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger. Men staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Så da får vi ta turen dit, sier Aas.
LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er et lønnsløft gjennom reallønnsvekst for alle, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien, en generell lønnsutjevning, å minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne. Så er det også slik at 4 av 5 statsansatte, mange av dem LO-medlemmer, har høyere utdanning. Dette er også en gruppe som vil bli ivaretatt på en god måte av LO Stats krav.
– Motparten skal ha ros for at de i sterkere grad enn de siste årene har vist forhandlingsvilje på noen av kravene vi har stilt, problemet er at de ikke kom oss tilstrekkelig i møte på det som handler om fordeling og rettferdig lønnsutvikling for alle medlemmene. Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over at vi må til Riksmekleren nok en gang. Det er blitt regelen mer enn unntaket. Det syns jeg er synd, sier han. Og legger samtidig til at Unios linjeskifte, der de ønsker et tariff-samarbeid med Akademikerne heller ikke har forenklet forhandlingene.
Da LO Stat la fram sitt første kravdokument den 20. april, var rettferdig fordeling et viktig poeng. Kravet er et generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1.mai 2022.
-Statens ønske er derimot at det mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. Det gir ikke mindre, men større ulikhet. En slik modell gir god uttelling for de få, mens mange får lite eller ingenting. Kravet vårt er derfor et kronetillegg til alle, avtalt sentralt. Dette er også det som uten tvil gir best likelønnseffekt, så det kommer vi til å kjempe videre for når vi møtes hos Riksmekleren.
Aas mener at statens tilbud ikke tar innover seg at de må være en god arbeidsgiver for alle statsansatte.
– I år er det et helt spesielt tariffoppgjør. Høye strømpriser og sterk prisvekst samt slår direkte inn i økonomien til folk flest. Og det er nå en gang slik at det er de som tjener minst som rammes hardest. Det mener vi må hensyntas, sier Aas.
Partene står også langt fra hverandre i forhandlingene om et nytt lønnssystem, som er en del av årets forhandlinger.
Meklingen innledes 2. mai, og har utløp 23. mai ved midnatt. Skulle partene ikke bli enige innen fristen, vil det utløse den første konflikten i staten på 10 år.
Tariffoppgjøret i staten ble onsdag formiddag innledet med overlevering av krav.
Fra LO Stat er hovedkravene:
Reallønnsvekst for alle, kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien i inneværende tariffperiode, en generell lønnsutjevning, minske forskjellen mellom kvinner- og menns lønn, samt ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.
LO Stat krever at disponible midler i årets lønnsoppgjør gis som generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1.mai 2022.
