Pensjon
Etter alle endringene i folketrygdens alderspensjon og andre pensjonsordninger de siste årene, registrerer vi at stadig flere av våre medlemmer blir opptatt av pensjonsopptjening og framtidige pensjonsytelser. Svært forenklet kan vi si at det norske pensjonslandskapet består av folketrygdens alderspensjon, ulike former for tjenestepensjon og ulike ordninger for individuell pensjonssparing.
Alle som har skattepliktig inntekt (pensjonsgivende inntekt), enten det er som lønnsmottaker eller som næringsdrivende, tjener opp alderpensjon i folketrygden. Denne pensjonen er det for ganske mange nå mulig å ta ut fra fylte 62 år. Men slett ikke alle kan leve av denne pensjonen alene. De må altså fortsatt skaffe seg arbeidsinntekt eller ha andre pensjonsytelser i tillegg til folketrygdpensjonen.
De fleste arbeidstakere opparbeider seg også rett til tjenestepensjon fra ett eller flere arbeidsforhold. Det er imidlertid mange ulike ordninger, og reglene både for opptjening og utbetaling er høyst forskjellige. Selvstendig næringsdrivende har ingen tjenestepensjonsordninger, og må selv sørge for å spare til den pensjonen de trenger i tillegg til folketrygden. Også her er det mange ulike ordninger og tilbud.
Mer om pensjon
25.08.2023
Det er oppnådd enighet med Staten i forhandlingene om nye pensjonsregler for arbeidstakere med særaldersgrenser i offentlig sektor.
Som følge av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som ble inngått med Regjeringen Solberg i mars 2018, ble det avtalt at man på et senere tidspunkt skulle komme tilbake til særalderspensjon.
De nye reglene vil omfatte Creos medlemmer som er ansatt i stilling med særalder og i denne sammenhengen gjelder dette primært musikere ansatte i Forsvarets Musikk. Ansatte med særalderspensjon etter Operapensjonsloven er ikke omfattet av disse regelendringene.
Vi gir gjerne veiledning om hvilke pensjonsordninger som er knyttet til ulike arbeidsforhold, og hjelper til å finne mer informasjon om rettigheter og ytelser. Det kan likevel være en fordel å lese seg litt opp om temaet. En god og leservennlig innføring i pensjon finner du på Arbeidslivet.no
Andre anbefalte nettsider:
- NAV, hvor du finner generell informasjon om folketrygdens alderspensjon, og hvor du kan logge deg inn på Din pensjon og få oversikt over egne opptjente rettigheter.
- Norsk pensjon, en pensjonsportal med hvor du kan logge deg inn å få oversikt over alle dine egne antatte pensjonsrettigheter.
- Statens pensjonskasse, med generell informasjon om tjenestepensjon for statsansatte og undervisningspersonale i skoleverket, hvor du også kan logge deg inn og få oversikt over egne rettigheter.
- KLP, med generell informasjon om tjenestepensjon for ansatte i kommuner og fylkeskommuner (deriblant ansatte i kommunale kultur- og musikkskoler), hvor du også kan logge deg inn og få oversikt over egne rettigheter.
- Oslo pensjonsforsikring, med generell informasjon om pensjonsrettigheter for ansatte i Oslo kommune (for ansatte i grunnskolen og videregående skole viser vi til Statens pensjonskasse).
- Senter for seniorpolitikk Senter for seniorpolitikk er et kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet. SSP initierer og støtter forskning innen fagområdet, og bidrar til samarbeid om seniorspørsmål med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner.
Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarig påslagsordninger som kommer i tillegg til folketrygden. Dette ble Regjeringen og hovedsammenslutningene enige om i mars 2018. De nye reglene skal gjelder for de som er født i 1963 eller senere. Eldre årskull beholder «gammel» AFP ordning. Denne er en tidligpensjonsordning, se her.
Ny AFP i offentlig sektor gjør det enklere for den ansatte å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP, uten å tape retten til AFP.
Hovedtrekkene i ny AFP er som følger:
- AFP utbetales livsvarig for de som er født i 1963 eller senere.
- Den tjenes opp i en AFP-beholdning med 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp fra fylte 13 til 61 år.
- AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Den kan tas ut i tillegg til lønn eller alderspensjon. Årlig AFP blir høyere hvis du venter med å ta den ut.
- AFP kan ikke graderes eller settes i gang igjen etter at den er stanset.
- Årlig AFP beregnes og levealdersjusteres ved å dele AFP-beholdningen på folketrygdens delingstall på tidspunktet du tar ut AFP.
- Det skal bli enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP, uten å tape retten til AFP.
Pensjonssystemet i Norge er bygget opp av tre hovedelementer. Pensjon opptjent fra folketrygden, pensjon opptjent fra et arbeidsforhold og pensjon som kommer fra annen form for privat sparing.
En arbeidsgiver er pliktig til å etablere en pensjonsordning for sine ansatte. Som næringsdrivende er du derimot ikke tilknyttet en arbeidsgiver i form av et ansettelsesforhold og du bør derfor selv tenke gjennom om det er klokt av deg å spare til egen pensjon.
Les fagartikkel om pensjonsopptjening for selvstendig næringsdrivende
Hvor lenge det lønner seg å jobbe etter fylte 67 år, er individuelt. Derfor er det viktig at du søker informasjon og veiledning før du tar ditt valg. Et viktig budskap i pensjonsreformen er at det lønner seg å jobbe lenger. Hvor lenge, er individuelt.
Er du offentlig ansatt eller har du offentlig tjenestepensjon er det det viktig å legge merke til følgende:
Dersom du fortsetter å jobbe til du har fylt 70 år, uten å ta ut pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen, vil pensjonsopptjeningen din fortsette å øke så fremt du ikke har full opptjening. Dermed vil du få en høyere livsvarig pensjon enn ved å pensjonere deg tidligere.
Det er også mulig å ta ut pensjon fra folketrygden og samtidig fortsette å jobbe. På den måten vil du få både lønnsinntekt og pensjon samtidig. Ønsker du å fortsette å jobbe etter at du har fylt 67 år, og samtidig ta ut pensjon, er det imidlertid viktig å kjenne til dette: Du får mest i pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig. Det nye regelverket vil fungere slik at hvis du tar ut alderpensjonen fra folketrygden før den offentlige tjenestepensjonen, kan det bety at den totale pensjonen reduseres. Hvis du fortsetter å jobbe til du har fylt 70, og heller ikke tar ut noen pensjon før det, vil pensjonen ikke bli redusert.
For mer utfyllende informasjon gå til Statens pensjonskasse
Se også Huskeliste for pensjon som offentlig ansatt, skrevet av Geir Veland.
Det lønner seg å vente med å ta ut pensjon. Det viser en ny rapport fra NAV. NAV beregner hva som kan lønne seg: Å vente med uttak av alderspensjon til man slutter i arbeid, eller å ta ut pensjonen fra 62 år i kombinasjon med fortsatt arbeid. Pensjonssystemet er fleksibelt og i teorien er det nøytralt når du starter å ta ut pensjon. Men når vi tar med skatteregler og at forventet levealder endrer seg underveis, så vil man tjene tre-fire prosent av alt man vil få i pensjon på å vente til 67.
De som velger å arbeide uten å ta ut tidlig alderspensjon blant ledere og ansatte i akademiske- eller høyskoleyrker har forholdsvis store pensjonsformuer. Slik er det ikke for de resterende yrkesgruppene. Her har de som arbeider langt mindre pensjonsformue enn de som tar ut alderspensjon.
Les mer om undersøkelsen fra SSB her
Langt flere enn forventet tar ut pensjon tidlig, mens de fortsetter i jobben. Hele 7 av 10 arbeidstakere tar ut alderspensjon før de slutter i arbeid. Her er fordelene og ulempene med å fremskynde pensjonen.
Nå får om lag 1, 5 millioner arbeidstakere i privat sektor samlet sin pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på sin egenpensjonskonto. Ansatte med offentlig tjenestepensjon eller andre ansatte i privat sektor med annen pensjonsordning enn innskuddspensjon, er ikke omfattet av reformen.
Fra 1. februar kan du selv gjøre et aktivt valg mht. hvor innskuddspensjonen skal plasseres. Med egen pensjonskonto er du ikke lengre bundet til arbeidsgivers pensjonsleverandør. Hvis du ikke foretar deg noe, vil all tidligere pensjonsopptjening fra jobber med innskuddspensjon slås sammen med pensjonsopptjeningen du har i dag. Dette blir i så fall samlet hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør, der du får en egen pensjonskonto.
Ved å ta bevisste valg har du muligheten til å tilpasse din pensjonssparing. Du kan gjøre vurderinger sett opp imot kostnader, risiko og spareprofil (andel aksjer vs rentepapirer). Du kan også vurdere om etiske retningslinjer hos de største pensjonsleverandørene skal være avgjørende for ditt valg.
Les deg opp om egen pensjonskonto
- LO Favør framholder en gunstig avtale om egen pensjonskonto.
Midlene investeres i Svanemerkede fond med lave gebyrer. - Du kan også lese mer om egen pensjonskonto hos LO.
- Forbrukerrådet har lagt ut informasjon om ordningen.
Her kan du også sammenligne gebyrer hos de ulike pensjonsleverandørene. - NAV har lagt ut informasjon om egen pensjonskonto.
- 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto, Fri fagbevegelse.
I løpet av kort tid (vinteren) skal du som arbeidstaker motta informasjon om egen pensjonskonto, om hvilke pensjonskapitalbevis du har (tidligere opptjening fra innskuddspensjon) og om hvilken pensjonsleverandør som forvalter disse. Med egen pensjonskonto vil du som har opptjening fra innskuddspensjon få reduserte kostnader ved at tidligere og nåværende pensjonsopptjening samles på en konto, og du vil selv kunne foreta selvstendige valg knyttet til hvor du ønsker din pensjonsopptjening forvaltet.
Det kan være gode grunner for å la pensjonen forbli forvaltet hos arbeidsgivers leverandør, det vil for mange være det enkleste og tryggeste, men muligheten og friheten til å foreta egne valg ut i fra egne vurderinger, er nå tilstede.
Sangsolister, ballettdansere og korsangere ansatte ved Den Norske Opera & Ballett, opptjener rett til pensjon etter Operapensjonsloven. Loven er en særlov som regulerer alderspensjonen for nevnte kunstnergrupper. En forutsetning for å få opptjent og utbetalt pensjon etter loven, er at ansettelsesforholdet er på mer enn 12 måneder, stillingsprosenten er på minst 50 % og at ansettelsen totalt sett varer tre år eller mer.
Aldersgrensen er det tidspunktet når ballettdanserens, sangsolistens eller korsangerens ansettelse ved Den Norske Opera & Ballett opphører uten oppsigelse. For ballettdansere er denne grensen lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller 41 år, mens den for sangsolister og korsangere er lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller henholdsvis 52 og 56 år. Kunstneren kan likevel fortsette i aktiv, lønnet tjeneste ved Den Norske Opera & Ballett i inntil tre sesonger etter at aldersgrensen er nådd, når kunstneren og Operaen blir enige om det.
Pensjonsalderen er det tidspunktet når ballettdanseren, sangsolisten eller korsangeren tidligst kan ta ut alderspensjon. For ballettdansere og sangsolister er denne alderen lik aldersgrensen, mens den for korsangere er lik utgangen av den sesongen når vedkommende fyller 53 år.
Kravet til tjenestetid for rett til full pensjon for den som står i stilling ved pensjonering, er 20 år for ballettdansere og 23 år for sangsolister og korsangere. Full pensjon tilsvarer 66 % av sluttlønn. Redusert tjenestetid eller år med deltidsstilling, gir en forholdsmessig avkorting. Dette tilsvarer de generelle reglene for bruttopensjon i SPK.
Hvis man velger å slutte før aldersgrensen/pensjonsalder, vil opptjent pensjon først bli utbetalt ved fylte 65 år.
Som mottaker av alderspensjon fra Operapensjonsloven kan du motta ny inntekt uten at alderspensjonen blir avkortet. Det er kun ved ansettelse i ny stilling med pliktig medlemskap i Statens Pensjonskasse (SPK) at alderspensjonen blir avkortet mot ny inntekt. Ansettelse i f.eks. kulturskole eller annen kommunal stilling, gir ingen avkorting, heller ikke ny inntekt fra privat sektor, selvstendig næringsvirksomhet eller frilansoppdrag, gir avkorting. Ansettelser i videregående skoler gir derimot avkorting da disse arbeidsforholdene er tilknyttet SPK. Det samme gjør ansettelser i den statlige universitets – og høgskolesektoren.
Les mer om selve loven her. Medlemmer av Operapensjonsloven har også rettigheter knyttet til lov om statens pensjonskasse, som for eksempel rett til boliglån og påslag på alderspensjonen for barn under 18 år.
Arbeidsmiljølovens aldersgrense for når et arbeidsforhold kan bringes til opphør er 72 år., jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 a (1). Det er adgang til å fastsette en lavere aldersgrense når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet. (2) I tillegg er det en generell adgang til en aldersgrense på 70 år, forutsatt at grensen gjøres kjent for arbeidstakerne, den praktiseres konsekvent av partene og at arbeidstaker har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. (3)
