Teknologigigantene blir ansvarliggjort i ny EU-lov. – Strålende nyheter, sier Ingvild Tellmann, forbundsadvokat i Creo.

Etter at strømmetjenester og digitale plattformer som YouTube kom, har opphavsrett blitt lite verdt for mange artister. De fleste musikere sitter igjen med lite fra strømmingen, og enda mindre fra alle gangene musikken blir lastet opp på YouTube, delt på TikTok, sendt til venner og så videre. Det samme gjelder for film, bilder og tekst.

– Moderne teknologiske løsninger gir mange spennende muligheter, også for musikere, men det er ingen hemmelighet at rettighetshavere ikke får tilstrekkelig betalt for bruken av deres prestasjoner, sier Tellmann.

Jobber du innenfor kulturfeltet? Da kan du bli medlem i Creo.  

Må ha samtykke

Den nye loven fra EU fører nå til at digitale plattformer, som YouTube, ikke lenger blir sett på som passive lagringstjenester, men som tjenester som aktivt gjør innhold tilgjengelig for allmenheten.

– Dette er en stor seier for rettighetshaver. I praksis betyr dette at plattformene blir ansvarliggjort. De må nå innhente samtykke fra rettighetshaver, eller fjerne og hindre opplastning av innhold som ikke er klarert, forklarer Tellmann.

Skal ha en del av suksessen

Det nye EU-direktivet skal nå gjennomføres i norsk rett, og Creo har kommet med høringsinnspill til kulturdepartementet. Det er allerede lovbestemt at rettighetshavere skal ha «rimelig vederlag» for bruken av innholdet.

Ifølge direktivet skal vederlaget også ses i forhold til etterfølgende bruk (bruken etter at avtalen ble gjort). Creo påpeker at det derfor må innføres en mulighet for etterjustering av vederlaget i norsk lov.

Tellmann forteller at dette er komplisert juss med mange nyanser. Men spesielt illustrerende er såkalte «total buyout»-avtaler.

– Hvis du for eksempel selger musikken din til en film, og filmselskapet kjøper alle rettighetene til musikken, mot en engangsutbetaling. Så blir filmen en supersuksess og sangen en viral hit. Da vil ikke nødvendigvis betalingen du en gang fikk  være et «rimelig vederlag», fordi musikken har «fått et liv» utenfor filmen, som det ikke er tatt høyde for.

Dette er et eksempel på en situasjon der man helt klart trenger å etterjustere vederlaget.

– Sagt på en annen måte, rettighetshaver bør være sikret en del av suksessen!

Videre lesning:

Innspill til gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet i norsk rett