Til det kommunale tariffområdet hører alle ansatte i kommunene, fylkeskommunene og en rekke kommunale og fylkeskommunale foretak.

Denne siden oppdateres i forkant av – og under – tariffoppgjørene. Mer informasjon kommer.

Aktuelt

Forhandlingene i lønnsoppgjøret mellom KS og LO Kommune endte med brudd. Kommuneoppgjøret går nå til mekling.

Bruddet ble klart ettermiddag, fredag 29. april. Oppgjøret går nå til mekling hos Riksmekleren. Meklingen har frist midnatt natt til 24. mai. Lykkes man ikke å nå fram til enighet der, betyr det streik for LO-kommunes 190 000 medlemmer fra arbeidstidens begynnelse den 24. mai.

– Ingen ønsker streik, derfor håper vi at vi greier å komme fram til et resultat under meklingen. Likevel er det slik at streik er det kraftigste virkemiddelet vi har. Det vil vi bruke dersom det er nødvendig for å fremme medlemmenes rettferdige og riktige krav, sier Mette Nord, leder for LO kommune.

LO Kommune krevde i forhandlingene økt kjøpekraft for alle gjennom sentrale tillegg, og ville også sikre at mindrelønnsutvikling ble kompensert. Årslønnsveksten i KS-området i 2021 var den laveste blant de store tariffområdene. LO Kommune krever at etterslepet i 2021 kompenseres i årets oppgjør.

– Partene står for langt fra hverandre til at det har noen hensikt å fortsette. Det går på flere elementer i våre krav, men først og fremst på rammens størrelse, sier Hans Ole Rian. Sammen med forbundssekretær Wenche Høidal Husom representerer han Creo i forhandlingsutvalget i LO Kommune.

 Creo vil innledningsvis påpeke viktigheten av å slå ring om de kollektive avtalene og verne om sentral lønnsfastsettelse. 

 Overordnede krav: 

  • Sikre økt kjøpekraft for alle. 
  • Lønnsforskjeller mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor må reduseres. 
  • Det generelle tillegget må gis en innretning som sikrer alle en reallønnsvekst. Dette kan skje ved en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. 

 

Les hele kravet

Det har blitt fremforhandlet en forbedring av rettighetene til tillitsvalgte i hovedavtalen mellom KS og organisasjonene i KS-området. Dette fremkommer i Hovedavtalens Del B, § 3-1:

 

§ 3-1 Arbeidsgivers plikter i forhold til overfor de tillitsvalgte

b) Det skal regelmessig avholdes informasjonsmøter med hoved-/fellestillitsvalgte på sentralt nivå i kommunen/fylkeskommunen. Organisasjoner som kun er representert ved tillitsvalgt, jf., HA del B § 2-2, innkalles også til informasjonsmøtene. Ved desentralisert fullmaktsnivå avholdes egne i informasjons­møter med berørte tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentanter på dette nivået.

Vi i Creo har på mange steder ikke hovedtillitsvalgt, men kun en plasstillitsvalgt. Disse plasstillitsvalgte har i noen kommuner vært forhindret fra å delta på informasjonsmøtene den enkelte kommune har innkalt til. Dette skal det bli slutt på, og alle tillitsvalgte – uavhengig av tittel – skal nå bli innkalt på lik linje. Dette mener vi i Creo er en forbedring av partsforholdene lokalt, og en styrking av arbeidsplassdemokratiet.

 

Det er også kommet inn en viktig presisering i § 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid

Arbeidssituasjonen Forholdene skal legges slik til rette at for tillitsvalgte som arbeider etter tjenesteplan, eller har arbeid som faller utenfor ordinær dagarbeidstid, skal etter drøftinger tilrettelegges slik at de får samme arbeidsforhold og vilkår som de med ordinær dagarbeids­tid.

Mange av Creos tillitsvalgte – både i kommunene og fylkeskommunene – har en arbeidstid som avviker fra ordinær dagarbeidstid. Ettermiddag- og kveldsarbeid er ikke uvanlig blant våre medlemmer. Noen av disse har hatt utfordringer med å få aksept for at deres rammevilkår rundt tillitsvalgtarbeidet må være noe forskjellig fra de rammevilkår andre tillitsvalgte arbeider under. Denne endringer vil gjøre det enklere å etablere ordninger og/eller rutiner som bedre er tilpasset en slik arbeidshverdag. Merk at dette er en «skal»-bestemmelse; det vil si at arbeidsgiver plikter både å gjennomføre drøftinger og tilrettelegge for at tillitsvalgte med avvikende arbeidstid skal ha både samme arbeidsforhold og vilkår som de med ordinær arbeidstid.

 

Verdt å merke seg er også at miljøaspektet nå er en del av hovedavtalens bestemmelser: § 1 Formål, samarbeid og medbestemmelse

Hovedavtalen skal innenfor rammen av det lokalpolitiske demokrati bidra – gjennom godt samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse – til en omstillingsdyktig, bærekraftig og serviceinnstilt kommunesektor til beste for innbyggerne.

 

Protokoll

Vedlegg til protokoll

Lærerorganisasjonene og KS har landet en ny arbeidstidsavtale for skoleverket. I grunnskolen dobles kontaktlærertiden for lærere med over 20 kontaktelever. I VGO økes tidsressurspotten med 15 minutter pr elev.

Viktige endringer i den nye avtalen:

Kontaktlærerressursen i grunnskolen dobles for kontaktlærere som har 21 kontaktelever eller flere. Det betyr en økning fra 45 minutter til halvannen time i uken. I tillegg beholdes tidsressurspotten i grunnskolen, og den bør fortsatt brukes på kontaktlærerne som har behov for mer tid.

Kontaktlærerne i videregående opplæring fikk ingen tilsvarende automatisk økning. Men tidsressursen i videregående er økt med 15 minutter pr elev på hver skole. Det er lagt inn en formulering i avtalen som spesifiserer at tidsressurspotten som hovedregel skal brukes til å gi lærerne/ kontaktlærerne mer tid til sine oppgaver.

Avtalen har en ny innledningstekst som tydeliggjør lærerens rolle. Blant annet slår den fast at undervisning er skolens kjerneoppdrag, og at lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen.

Partene er ikke lenger pålagt årlige forhandlinger om arbeidsårets lengde etter punkt 4 i avtalen. Det er likevel fortsatt fullt mulig å forhandle om flere dager til kompetanseheving og planlegging.

Den nye avtalen presiserer at det skal føres drøftinger om innholdet i plandagene. Det stod ikke i gammel avtale.

Lærerne har fått økt fleksibilitet i forhold til hvor de skal utføre jobben. Den nye avtalen bruker begrepet «planfestet arbeidstid» i stedet for «arbeidstid på skolen». I punkt 5.1 i avtalen slås det fast at planfestet arbeidstid er 1300 timer (barneskole), 1225 timer (ungdomsskole) eller 1150 timer (videregående). Dette gjelder så lenge partene lokalt ikke blir enig om annet i forhandlinger. Det er med andre ord ikke lenger obligatorisk å føre forhandlinger lokalt om arbeidstid på skolen. Likevel er det fortsatt full anledning til å forhandle om lokale løsninger når partene ønsker dette. Avtalen spesifiserer at partene kan bli enige om mer fleksible arbeidstidsordninger.

 

Last ned ny arbeidstidsavtale: