Her kommer det informasjon fra Creos nye anbefalinger.

Den kommunale kulturskolen tilbyr en utforskende utdanning som opererer i krysningspunkter mellom lek og læring, samarbeid og selvrealisering. Som skoleslag er den unik: Den er både en frivillig fritidsaktivitet og et profesjonelt tilbud med høyt kvalifisert personale. Kulturskolens egenart kommer til uttrykk gjennom fagene som tilbys: ofte enkelttimer, men også små og store grupper, som får spisset undervisning i ulike former for kunst, kultur og håndverk (ramse opp alle fag her?). Kulturskolelærere kan undervise fra livets begynnelse (babysang, musikkbarnehage) til livets slutt (musikkterapi, besøk på seniorsentre) og har høy kompetanse innen tekniske og kunstneriske sider av sine respektive fag.

Kulturskolens elevgruppe er «konkurranseutsatt» i et enormt marked av fritidsaktiviteter, noe som gjør at lærerne i stor grad føler et ansvar for å rekruttere grunnlaget for sin egen stillingsprosent. Siden kulturskolens resultat (elevgrunnlag og elevtrivsel) avhenger av kvaliteten på undervisningen på annen måte enn resten av skoleverket (som har obligatorisk deltagelse), må kulturskolelærerne hele tiden inspirere og sørge for at elever ikke slutter. Kulturskolelærere blir målt på kvalitet og trenger frihet i undervisningsmetoder og planlegging (disponering av arbeidstid), noe som må speiles i arbeidstidsavtalen.

Rammeplanen for kulturskolen sier følgende om kulturskolelærerens mange oppgaver:

Kulturskolelæreren har et bevisst forhold til sine roller som pedagog, kunstutøver og faglig forbilde, leder av små og store grupper, organisator, prosjektleder, koordinator, inspirator, kulturbærer, samarbeidspart og kollega.     (s. 15, sjekk sitatføring) (Denne teksten er hentet fra høringsutkastet)

For å kunne fylle alle disse rollene på en profesjonell og tilfredsstillende måte, er det viktig at kulturskolelæreren har noe utøvende virksomhet i sin stilling, og at det gis tid og rom til dette på arbeidsplanen. Med utøvende virksomhet menes primært rene lærerkonserter, solokonserter, forestillinger mv. hvor man ikke opptrer sammen med elever, men tilbyr kultur på profesjonelt nivå til ulike kommunale institusjoner. Den utøvende virksomheten krever både for og etterarbeid og må organiseres slik at når lærere har utøving i stillingen reduseres undervisning tilsvarende slik at undervisning og utøving til sammen utgjør inntil 741 timer i full stilling. og hører naturlig inn under undervisningstid (inntil 741 timer i 100 % stilling). 

Rammeplanen for kulturskolen legger dessuten vekt på kulturskolen som ressurssenter for hele kommunen og nevner spesifikt helse, velferd, mental helse, flyktninger og at kulturskolen skal være en «Kulturskole for alle» (sitater med sidetall her?). Dette tilsier at kulturskolene skal ha mer utadrettet virksomhet enn tidligere, for å nå alle kommunens innbyggere, ikke bare barn og unge som blir aktivt påmeldt undervisningen. I tillegg til å være en ressurs for kommunen innen helse og velferd m. v., kan kulturskolelæreren som kunstutøver også rekruttere nye kulturskoleelever gjennom regelmessige barnehage- og skolekonserter.

Rammeplan for kulturskolen, forskning, Stortingsmeldinger, og mer.

Mal

Her er Creos mal til lokal arbeidstidsavtale. I forberedelse før forhandlinger, før malen legges fram som forslag og ved avtaleinngåelse må det alltid tas hensyn lokale forhold som fagtilbud, stillingsstørrelser, geografi, organisering, osv. Det kan gjøres endringer i teksten og de foreslåtte timetallene. Se Creos anbefalinger til arbeidstidsavtaler for kulturskolelærere i KS for utfyllende informasjon om de ulike punktene. 

Visuell skillelinje

Intro om inndeling av årsverk utdyping ref HTA425

Undervisningsoppgavene har ulik byrde med hensyn til for eksempel fagets egenart og gruppestørrelse og det bør vurderes om årsrammen for undervisning bør settes ned for enkelte fag som: musikkterapi, dirigenttjenester og større grupper. 

All tid med elever som krever for- og etterarbeid, regnes som undervisning og hører inn under undervisningstiden av årsverket (inntil 741 timer pr år i 100 % stilling), sammen med utøvende virksomhet. Dette inkluderer både fast ukentlig undervisningstilbud samt konserter, forestillinger, tverrfaglige prosjekter og lignende. De ulike prosjektene som kommer i tillegg til ukentlige timer, er en viktig del av undervisningen, for at eleven skal oppleve både å være utøver og publikum/kulturkonsumenter («oppleve», jfr. Stortingsmelding om barn og unge). (Viktig å få tydeliggjort at det i perioder med prosjekter, ikke gis «vanlige ukentlige timer». Mange opplever at timer til prosjekter tas av annen arbeidsplanfestet tid.) 

Annen arbeidsplanfestet tid (inntil 559 timer pr. år i 100 % stilling) fordeles hensiktsmessig i henhold til ansattes stillingsstørrelse, for å sikre kvalitet i undervisningen, felles tiltak for egne/andre elever, og samhandling med kolleger/ledelse på arbeidsplassen. I den planfestede arbeidstiden inngår blant annet for- og etterarbeid i forbindelse med undervisning, reisetid mellom arbeidssteder, rigging og rydding av undervisningsrom, kontorarbeid, møter, foreldre-/elevkontakt, plandager, kompetanseheving, pausetid m.m. Deler av denne tiden kan etter lokale drøftinger omdisponeres til selvstendig tid.

Selvstendig tid er på minimum 387,5 timer i 100 % stilling og styres av den ansatte selv, men minimum 20 % av årsverket (337,5 timer i 100 % stilling) øremerkes egenøving/egenutvikling. (For distriktsmusikere øremerkes minimum 30% av årsverket egenøving/egenutvikling.)

Visuell skillelinje

Ander faktorer ved timeplanlegging

Mange kulturskoler opererer med «flyt-timer» til prosjektuker/seminarer og lignende. Disse timene skal tas fra undervisningstiden.  

Dette bør man tenke på?

Dersom man lokalt ønsker å ha færre undervisningsuker, anbefaler vi at ekstra arbeidstid pr uke ikke tillegges ordinær undervisningstid, men at tiden forbeholdes ulike prosjekt. Vær i den sammenheng ekstra oppmerksom på arbeidsmiljølovens § 10-4 om alminnelig arbeidstid. 

Visuell skillelinje

Fagspesifikke anbefalinger

Creo anbefaler at årsrammen for undervisning reduseres der hvor partene er enige om at enkelte pedagoger har en byrdefull undervisningssituasjon. 

For en dansepedagog vil Creo anbefale at årsrammen for undervisning settes til 570 timer pr år for en 100 % stilling. 

Begrunnelse for anbefalingen:

1: En danselærer er mye mer utsatt for skader og kroniske belastningslidelser enn andre kulturskolelærere.  Som dansepedagog er man helt avhengig av å bruke sin egen kropp som instrument når man underviser, og slitasjen på kroppen som instrument er svært stor.  Danseren må derfor hver dag bruke mye tid på oppvarming, uttøyninger, styrketrening og restitusjon, bare for å holde sitt eget instrument i orden. Med den altfor store belastningen dansepedagogene blir utsatt for i dag er sannsynligheten for skader og langvarig sykefravær altfor stor. I mange tilfeller underviser danselærere i uegnede lokaler, som er med på å øke denne belastningen. Dette gir igjen negative effekter for elevene og kulturskolen, som må forholde seg til vikarer ved mye sykefravær, hvis dette i det hele tatt kan skaffes. De fleste danselærere klarer ikke å stå i en 100% stilling med kun undervisning over lengre tid, og særlig ikke et helt arbeidsliv.

 

2: En dansepedagog må i sin stilling forholde seg til langt flere elever enn andre lærere.   ofte mellom 10 og 20 elever pr time.  Dette fører til mye mer planlegging, mye tid går med til å holde orden på og administrere så mange elever, og det er mange ganger så mange foresatte å holde kontakt med. Mindre tid med direkte kontakt per elev.

 

3: Det finnes ikke undervisningsmateriale for dansepedagogikk i kulturskolen. Dette må danselæreren selv utvikle og tilpasse for hver elevgruppe. I tillegg til å planlegge innhold i timen fra uke til uke skal det også utarbeides koreografi til forestillinger, det må velges og kjøpes inn relevant musikk, kostymer må designes og kjøpes inn eller sys, planlegge scenografi og lage kulisser, ordne med lys og lydanlegg til forestillinger. Alle disse faktorene på ordnes og planlegges individuelt for hver enkelt gruppe. Med samarbeid mellom gruppene må fellesprøver planlegges og tilrettelegges.

For en pedagog innen visuell kunst anbefaler Creo:

Undervisning i visuelle kunstfag er komplekst da det undervises individuelt og i gruppe samtidig. Elevene kan bruke svært forskjellig tid på ulike oppgaver. Dette krever kunstpedagogens oppmerksomme nærvær rettet mot det faglige, det sosiale, det individuelle og det kollektive. Det er ikke uvanlig at det undervises i flere oppgaver samtidig for å imøtekomme elevenes ulike behov for tid til å løse oppgaver og deres ulike nivå. For kunstpedagoger i visuelle fag må mesteparten av undervisningen spesialtilpasses den enkelte klasse og den enkelte elev.  Mål og delmål kan ikke settes inn i faste rammer, men må defineres og følges opp individuelt.  Dette gjør at pedagogen i praksis bruker nesten like mye tid på forberedelser og etterarbeid som på gjennomføring av den enkelte time.  (1 undervisningstime = ca. 1 for- og etterarbeidstime)

 

Det er grunn til å hevde at disse pedagogene i snitt trenger mer tid til for- og etterarbeid enn pedagoger som underviser i mer tradisjonelle fag.  Forberedelse av undervisning innebærer å skape unikt materiale kontinuerlig. Det eksisterer svært lite relevant undervisningsmateriale, noe som medfører at det går med mye tid til forberedelse og utarbeiding av eget undervisningsopplegg. Mange bruker langt flere timer til for- og etterarbeid enn det timeplanen gir rom for.

 

I tillegg til de lange linjene og overordnede målene som legges opp spesielt for den enkelte klasse, skal hver enkelt time planlegges som en egen enhet. Pedagogisk materiale må utarbeides, eventuelt skrives og trykkes opp. I tillegg er det vanskelig å «resirkulere» egne undervisningsplaner, da den enkelte klasse hele tiden vil stille ulike krav til faget. Nivå og ambisjoner er i stor grad avhengig av elevenes individuelle ferdigheter, vilje og muligheter. Mange elever går år etter år og trenger dermed nye oppgaver og innfallsvinkler kontinuerlig.

 

Gruppeundervisning krever at kunstpedagogene jobber med gruppedynamikk slik at både introverte og ekstroverte kan finne en plass. Rammeplanens anbefalinger på 7-8 elever i 1,5 timer per uke fungerer godt som hovedmal. Noen ganger vil det likevel kreves ekstra ressurser for å oppnå en god gruppedynamikk for alle elevene som de individer de er. Det kan være behov for mindre grupper, en-til-en undervisning, tolærersystem, spesialpedagoger eller assistenter i slike situasjoner. Rask tilrettelegging vil gi mulighet til å ivareta alle elever som de er og der de er. Det vil kunne gi samfunnsmessig gevinst på sikt, og ikke minst vil det gi hvert enkelt individ mulighet til å bli sett, trives og vokse. Gruppeundervisningen gjør også at mange kunstpedagoger må undervise sent på kveldene. Dette er en belastning over tid. Noen har ytterligere belastninger når de jobber desentralisert. Dette må tas hensyn til når arbeidsplaner legges slik at ansatte kan stå i full stilling i et helt arbeidsliv.

 

Innenfor visuelle kunstfag finnes det en mengde teknikker og fag som kunstpedagogene skal undervise i. Lærere er ofte utdannet i én disiplin, men underviser mange ulike. Det stiller store krav til både bred og spisset kompetanse. Eksempelvis vil en keramiker forventes å også undervise i tegning, maling, skulptur, grafikk, digitale teknikker med mer. Det betyr at kunstpedagogene trenger tid til å opprettholde ferdigheter i sitt eget fagområde, samtidig som de skal skaffe kompetanse i de andre områdene. Kunstpedagogene skal også være oppdatert på undervisning tilpasset elever i alle aldre.

 

I perioder med større elevproduksjoner (gjerne som avslutning av et semester) kreves dessuten innsats både fra pedagoger og elever utenfor fastsatt skoletid. Dette er en viktig del av undervisningen i faget, men krever tilrettelegging for å gjennomføres innenfor stillingens rammer og arbeidsmiljøloven. Arbeidet er som regel svært tidkrevende. Det krever at kunstpedagogene prosjekterer, kuraterer, monterer, rigger og rydder. Mye av dette må skje på kort tid og gjøres uten elever. Eldre og mer erfarne elever kan delta i monteringsarbeid, men som regel ikke i den tidsutstrekning som trengs i denne komprimerte fasen. Ved større utadrettede arrangement vil det være umulig for en kunstpedagog i full stilling å planlegge og holde vanlig undervisning samtidig som utstilling planlegges, monteres i rammer, flyttes til utstillingslokale, monteres, gjennomføres og rigges ned uten å bryte arbeidsmiljøloven. Derfor må arbeidsgiver tilrettelegge for at slike utstillinger og arrangementer gjennomføres på forsvarlig vis. Fleksible prosjektuker, prosjektstillinger og redusert krav til undervisningskontinuitet i forbindelse med slike perioder, kan bidra til å løse dette.

 

Gruppeundervisning utløser mye administrasjon i forbindelse med kontakt med elever og hjemmene. Kunstpedagogene bruker mye tid til rigging og rydding. Visuelle kunstfag er et skapende og materialbasert fag. Undervisningsrommene skal tilrettelegges for dagens oppgaver, om det er å sette opp stilleben med undervisning ved staffeli, keramikkverksted, grafikkverksted, arbeid ved pulter eller på gulvet. Kunstpedagogene skal også sørge for at elevarbeidene lagres, tørkes og forvaltes mellom hver undervisningsøkt. Materialer og utstyr skal skaffes, forvaltes og vedlikeholdes. Lager skal holdes i orden. Keramikkovner skal settes, brennes og tømmes.

 

Det er skapende og kreativt arbeid, noe som gjør at kunstpedagogene må stille seg åpne for prosessene som utfolder seg. Det krever stor fleksibilitet og tilrettelegging på mange nivåer, blant annet når det gjelder hvor lang tid tar i praksis sett opp imot hva man anslo. Slik kan kunstpedagogene la elevene medvirke i sin egen praksis.

 

Dette gjør at det trengs redusert leseplikt for å kunne imøtekomme de krav og forventninger som settes til faget (jmfr. Rammeplanen). Alternativet kan være å organisere alt som ikke er ren undervisning som ekstra prosjekter som utløser en gitt prosent stilling. Eksempelvis kan man tenke seg utstillingsprodusent i x %, innkjøpsansvarlig og forvaltning av lager i x %, forvaltning av verksteder og utstyr i x %, «klassekontakt» i x % osv. Uten redusert leseplikt eller prosjektstillinger vil det være vanskelig for visuelle kunstfag å delta i utstillinger eller arrangementer som krever noe ekstra. Det vil også være utfordrende å undervise i både bredde og dybde, samt mer krevende teknikker som keramikk, grafikk, skulptur osv. som er en naturlig del av visuelle kunstfag.

 

Evaluering av disse elevene er også spesielt tidkrevende. Alle elevene skal vokse og ha det godt innenfor fagets rammer.  Det pleier heldigvis å være et glimrende utgangspunkt for faglig vekst også.  Både muntlig og skriftlig tilbakemelding må ta utgangspunkt i den enkelte elevs muligheter og begrensninger.  Det kreves stor grad av spesialtilpasset evaluering som tar opp i seg den individuelle elevs eget utviklingsmønster, muligheter og ambisjoner.  Det er vanskelig å benytte generaliserende evalueringsmetoder.  I tillegg vil faget i særlig grad kunne berøre den enkelte elevs psyke, noe som krever stor menneskekunnskap og fintfølelse av pedagogen, for ikke å tråkke inn i elevens privatrom.

has context menuParagraphhas context menu

For en teaterpedagog anbefaler Creo: