Visuelle kunstfag

Det eksisterer lite relevant undervisningsmateriale, noe som medfører at det går med mye tid til forberedelse og utarbeiding av eget undervisningsopplegg. Det innebærer å skape unikt materiale. I de fleste tilfeller betyr det å skape både praktiske eksempler (maleri, tegning, leire osv.) i forkant, og pedagogisk formidlingsopplegg tilpasset hver elev og hver gruppe. Mange elever går år etter år og trenger dermed nye oppgaver og innfallsvinkler kontinuerlig.

Undervisning i visuelle kunstfag er komplekst da det undervises individuelt og i gruppe samtidig. Undervisningen kan være både fysisk og emosjonelt belastende. Mange jobber mye alene og sent på kveldene. Flere jobber desentralisert i lite egnede lokaler. Elevene skal skape egne uttrykk, og kunstpedagogene må hele tiden balansere strukturert undervisning og improvisasjon, gruppefokus og individuell oppmerksomhet. Elevene kan bruke svært forskjellig tid på oppgaver, og det er ikke uvanlig at det undervises i flere oppgaver samtidig. Det kreves stor grad av spesialtilpasset tilbakemelding som tar opp i seg den individuelle elevs eget utviklingsmønster, muligheter og ambisjoner. For mer erfarne elever vil individuell undervisning være en egnet måte å organisere deler av undervisningen. For å få til alt dette, er det avgjørende at kunstpedagogene har gode rammer rundt undervisningen.

Visuelle kunstfag er et skapende og materialbasert fag, og kunstpedagogene bruker mye tid til innkjøp av materialer, forvaltning, rigging og rydding. Undervisningsrommene skal tilrettelegges for dagens oppgaver med de krav til rigging og utstyr det innebærer.  om det er å sette opp stilleben med undervisning ved staffeli, keramikkverksted, grafikkverksted, arbeid ved pulter eller på gulvet. Hensiktsmessig rigging gir inspirerende miljø for elevene å skape i, og er derfor en vesentlig del av fagets egenart. Kunstpedagogene skal også sørge for at elevarbeidene lagres, tørkes og forvaltes mellom hver undervisning. I tillegg skal materialer og utstyr skaffes, forvaltes og vedlikeholdes. Tid til rigging, rydding, innkjøp og forvaltning bør skilles fra tid til forberedelse av pedagogisk og kunstnerisk undervisningsmateriale i arbeidsplanen.

Større elevproduksjoner (gjerne som avslutning av et semester) er en viktig del av undervisningen i faget og krever tilrettelegging for å gjennomføres innenfor stillingens rammer og arbeidsmiljøloven.

Arbeidet er som regel svært tidkrevende. Kunstpedagogene prosjekterer, kuraterer, monterer, rigger og rydder. Mye må skje i et komprimert tidsspenn og gjøres uten elever. Eldre og mer erfarne elever kan delta i monteringsarbeid, men som regel ikke i den tidsutstrekning som trengs i denne intense fasen. Ved større utadrettede arrangement vil det være krevende å skulle planlegge og gjennomføre ordinær undervisning samtidig som alle oppgaver knyttet til utstilling også ivaretas. Derfor må arbeidsgiver tilrettelegge for at slike utstillinger og arrangementer gjennomføres på forsvarlig vis. Avsatt prosjekttid i arbeidsplanen og omdisponering av ordinær undervisning i forbindelse med slike perioder, kan bidra til å løse dette.

Gruppeundervisning utløser videre mye administrasjon i forbindelse med kontakt med elever og hjemmene. Dette kan spesifiseres som eget punkt i arbeidsplaner for å gjøre det lettere for kunstpedagogene å holde oversikt over egen stilling.

Innenfor visuelle kunstfag finnes det en mengde teknikker og fag som kunstpedagogene skal undervise i. Lærere er ofte utdannet i én disiplin, men underviser mange ulike. Det stiller store krav til både bred og spisset kompetanse. Eksempelvis vil en maler forventes å undervise også i tegning, skulptur, grafikk, installasjon, keramikk, digitale teknikker med mer. Det betyr at kunstpedagogene trenger tid til å opprettholde ferdigheter i sitt eget fagområde, samtidig som de skal utvikle kompetanse i de andre områdene. Kunstpedagogene skal også være oppdatert på undervisning tilpasset elever i alle aldre. Dette krever nok tid og tilgang til gode lokaler.

Gruppeundervisning krever at kunstpedagogene jobber med gruppedynamikk slik at både introverte og ekstroverte kan finne en plass. Hver elev skal følges opp individuelt i det daglige og i et lengre utviklingsperspektiv. Samtidig skal de få delta i utstillinger/arrangementer med minimum ett arbeid per år. Derfor må antallet elever totalt sett holdes innenfor rammer som gjør at kunstpedagogene kan følge hver enkelt opp. (jmfr. rammeplanen.)

Noen ganger vil det kreves ekstra ressurser for å oppnå en god gruppedynamikk og ivareta elevenes individuelle behov. For å ta høyde for den sårbarheten som gjerne følger av å drive med skapende arbeid, kan det være hensiktsmessig med mindre grupper, en-til-en undervisning, tolærersystem, spesialpedagoger eller assistenter i enkelte situasjoner. Rask tilrettelegging vil gi mulighet til å ivareta alle elever og redusere belastningen for ansatte.