Dans

En dansepedagog er utsatt for skader og kroniske belastningslidelser. Som dansepedagog er man avhengig av å bruke sin egen kropp som instrument når man underviser, og slitasjen på kroppen er svært stor. Derfor må danseren daglig bruke mye tid på oppvarming, uttøyninger, styrketrening og restitusjon for å holde kroppen i orden. Den store belastningen dansepedagogene utsettes for øker sannsynligheten for skader og langvarig sykefravær. I enkelte tilfeller underviser dansepedagoger i dårlig egnede lokaler, noe som forverrer belastningen. Dette har negative effekter for elevene og kulturskolen, som må forholde seg til vikarer ved mye sykefravær, hvis dette i det hele tatt kan skaffes.

En dansepedagog må ofte forholde seg til svært mange elever, ofte mellom 10-20 elever per time. Dette krever mye planlegging og tid for å holde orden og administrere så mange elever, samt å holde kontakt med mange foresatte. Dette resulterer i mindre tid for dansepedagogen med direkte kontakt per elev.

Det finnes ikke undervisningsmateriale for dansepedagogikk i kulturskolen. Dette må dansepedagogen selv utvikle og tilpasse for hver elevgruppe. I tillegg til å planlegge innholdet i timene fra uke til uke, må det også utarbeides koreografi til forestillinger, velges og kjøpes inn relevant musikk, designes og kjøpes inn eller sys kostymer, planlegges scenografi og lages kulisser, samt ordnes med lys og lydanlegg til forestillinger. Alle disse faktorene må ordnes og planlegges individuelt for hver gruppe. Ved samarbeid mellom gruppene må fellesprøver planlegges og tilrettelegges.