Hjem > Tariffavtaler > Kommunalt tariffområde (KS) > Arbeidstid i kulturskolen > Fagspesifikke anbefalinger > Musikk/instrumentalundervisning

Musikk/instrumentalundervisning

Årsrammen for undervisning i musikk/instrumentalundervisning er på inntil 741 timer.

Årsrammen på 741 timer tilsvarer årsrammen definert for barnetrinnet i grunnskolen, uten hensyn til for eksempel nivå, alder eller gruppestørrelser. Til sammenlikning gir arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS2213) nedsatt årsramme for undervisning for lærere i ungdomsskole og videregående skole.

Creo anbefaler at årsrammen for undervisning i kulturskolen reduseres der hvor partene er enige om at enkelte pedagoger har en byrdefull undervisningssituasjon, eller andre forhold tilsier det. Momenter som bør hensyntas i vurderingen er for eksempel gruppestørrelse, alder og nivå. Se mer informasjon om viktige faktorer ved timeplanlegging.

Creo mener også at en kulturskolelærer bør ha noe utøvende virksomhet på minimum 10% i sin stilling, og at dette bør tas høyde for i arbeidsplanen. Med utøvende virksomhet menes primært rene lærerkonserter, solokonserter, forestillinger mv. hvor man ikke opptrer sammen med elever.

Creo anbefaler at årsrammen for undervisning reduseres for kor-, korps- og orkesterdirigenter, for ledere av store ensembler og for grupper med særskilte behov, og der hvor partene er enige om at enkelte pedagoger har en byrdefull undervisningssituasjon. I tillegg bør ekstra oppgaver og ansvar knyttet til for eksempel fordypningsprogram eller akkompagnement avsettes med tid i arbeidsplanen. redusert årsramme vurderes for lærere med ansvar for ledere av fordypningsprogram og for akkompagnatører.

Creo anbefaler at kulturskolene tar hensyn til akustiske forhold i romfordelingen for musikkundervisning. Musikkopplæringen trenger tilrettelagte rom tilpasset fagets utstyrsbehov og egenart som lydfag. Også i de tilfellene der instrumentalundervisningen legges i grunnskolen, bør undervisningsrommene være innredet med tanke på dette.

 

Arbeidsåret i kulturskolen

Begrunnelse

Korps, orkestre og kor er tradisjonsrike opplæringsarenaer for et stort antall elever i kulturskolen. De kulturelle fellesskapene har stor betydning for elevenes motivasjon, og kulturskolen har et særskilt ansvar for å samarbeide med foreningene på lærer-/instruktør-/dirigentnivå slik at elevene opplever helhet og sammenheng. Dette arbeidet krever forberedelse og planlegging både når det gjelder repertoar, kontakt med styrer og foreldre, medvirkning til og i seminarer, og konserter.

En dirigent må gjerne forholde seg til mange elever per ensemble, med krav til fokus både på gruppe og individuelt nivå. Det kan være utfordrende å undervise grupper med stort sprik i både alder og nivå, noe som blant annet kan kreve mye ressurser knyttet til forberedelse og tilpassing av repertoar o.a. Dette må hensyntas i timeplanleggingen.

Creo anbefaler at kulturskolene tar hensyn til akustiske forhold i romfordelingen for musikkundervisning. Musikkopplæringen trenger tilrettelagte rom tilpasset fagets utstyrsbehov og egenart som lydfag. Også i de tilfellene der instrumentalundervisningen legges i grunnskolen, bør undervisningsrommene være innredet med tanke på dette. Musikkopplæring krever nødvendig akustisk tilrettelegging tilpasset de ulike instrumentale behov.

Kulturskolen har et ansvar å forebygge hørselskader blant undervisningspersonalet. Dette kan forutsette for eksempel tilstrekkelig lyddemping, ørepropper eller andre tiltak.  Undervisningsrom for band og lydsterk musikk bør ha tilstrekkelig lyddemping, undervisningsrom for lydsvak musikk bør ha tilstrekkelig klang og volum. Kulturskolen bør sørge for mellomstore og store undervisningsrom og ensemblerom med ventilasjon og god takhøyde.

Det bør også tilrettelegges for egnede lager/rom for oppbevaring av instrumenter og annet utstyr.

Musikkpedagogene underviser elever i alle aldersgrupper, både individuelt og i grupper. Fordypningsprogrammene intensiverer opplæringen for de mest interesserte og talentfulle elevene. Ofte resulterer dette arbeidet i elevenes start på de høyere utdanningsinstitusjonene på universitets- og høgskolenivå. Forberedelsene til opptaksprøvene krever en veldig målrettet og spesialisert innsats, samt høy kompetanse hos musikklæreren. Elevene krever en optimal individuell og tilpasset oppfølging for å nå sine mål. Dette stiller særskilte krav til læreren i forberedelse av undervisningopplegg, og bør hensyntas i arbeidsplanen. Dette som parallell til eksempelvis vedlegg 1 til arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS2213), hvor undervisningsplikten differensieres etter klassetrinn.

Footer decoration