Dans

Som dansepedagog er man avhengig av å bruke sin egen kropp som instrument når man underviser, og slitasjen på kroppen er stor. Den store belastningen dansepedagogene utsettes for øker sannsynligheten for skader, slitasje, kroniske belastningslidelser og langvarig sykefravær.  For å forebygge skader og slitasje må danseren daglig bruke mye tid på oppvarming, uttøyninger, styrketrening og restitusjon. Det må dermed settes av tilstrekkelig tid til dette i arbeidsplanen.

I enkelte tilfeller underviser dansepedagoger i dårlig egnede lokaler, noe som kan forverre belastningen. Det er viktig at undervisningen skjer i godt tilpassede lokaler, og at undervisningssituasjonen tar hensyn til den fysiske belastningen for elever og pedagoger for å unngå skader.

En dansepedagog må ofte forholde seg til svært mange elever, ofte mellom 10-20 elever per time og potensielt så mye som opp mot 300-400 elever i uka. Det krever mye planlegging og tid for å holde orden og administrere så mange elever i og mellom undervisning. I tillegg kommer kontakt med foresatte.

Store grupper innebærer også at den avsatte tiden fordeles over et større antall elever, noe som resulterer i mindre tid til individuell oppfølging per elev. Dette kan gjøre det krevende å ivareta elever med særskilte behov eller følge opp elever med særskilt interesse (fordypning). Det kan også stille andre krav til undervisningen å undervise store grupper med små barn sammenliknet med eldre barn og unge.

Den anbefalte årsrammen på 570 timer undervisning vil legge til rette for at pedagogen får mer tid til å både forberede og tilrettelegge undervisningen ut fra ulike behov, og til å følge opp kontakten med de enkelte elevene og deres foresatte på en god måte. 

I rammeplan for dansefag anbefales det videre at i det i kulturskoler der dansefaget har mange elever organisert i større grupper, i tillegg bør settes av nok ressurser til administrasjon og ledelse som er direkte knyttet til dansefag. Denne ressursen kan blant annet benyttes til timeplanarbeid, opptak, oppfølging av enkeltelever, faglig utviklingsarbeid, informasjonsarbeid, visjon og strategi, produksjon og gjennomføring av forestillinger.

Det finnes begrenset med undervisningsmateriale for dansepedagogikk i kulturskolen. Dermed må dansepedagogen selv utvikle materiale, øvelser og koreografi, og tilpasse dette til hver elevgruppe. I tillegg til å planlegge innholdet i undervisningen fra uke til uke, må det også utarbeides koreografi til forestillinger, og velges og kjøpes inn relevant musikk. Utarbeidelse av koreografi til forestilling og  sceniske produksjoner kommer i tillegg til forberedelse av den ordinære ukentlige undervisning, og innebærer ofte en større mengde forberedelse.

Det er mange arbeidsoppgaver som må løses i forbindelse med sceniske produksjoner. I forbindelse med større prosjekter og forestillinger må det ofte designes, kjøpes inn eller sys kostymer, planlegges scenografi og lages kulisser, samt ordne med lys og lydanlegg til forestillinger. Alt dette må ordnes og planlegges individuelt for hver gruppe, og dansepedagogen har ofte en sentral rolle i dette arbeidet.

Ved samarbeid mellom grupper må fellesprøver også planlegges og tilrettelegges. Forestillinger er en viktig del av faget og undervisningen, og perioder med forestillingsarbeid og produksjoner er gjerne ekstra arbeidsintensive. Dette bør hensyntas i timeplanleggingen, også med tanke på arbeidets fysisk belastende karakter.