Dans

En dansepedagog er utsatt for skader og kroniske belastningslidelser. Som dansepedagog er man avhengig av å bruke sin egen kropp som instrument når man underviser, og slitasjen på kroppen er svært stor. Derfor må danseren daglig bruke mye tid på oppvarming, uttøyninger, styrketrening og restitusjon for å holde kroppen i orden. Det må settes av tilstrekkelig tid til dette i arbeidsplanen.

Den store belastningen dansepedagogene utsettes for øker sannsynligheten for skader og langvarig sykefravær. I enkelte tilfeller underviser dansepedagoger i dårlig egnede lokaler, noe som forverrer belastningen. Dette har negative effekter for elevene og kulturskolen, som må forholde seg til vikarer ved mye sykefravær, hvis dette i det hele tatt kan skaffes. Det er viktig at undervisningen skjer i godt tilpassede lokaler, og at undervisningssituasjonen tar hensyn til den fysiske belastningen for elever og pedagoger for å unngå skader.

En dansepedagog må ofte forholde seg til svært mange elever, ofte mellom 10-20 elever per time og potensielt så mye som opp mot 3-400 elever i uka. Dette krever mye planlegging og tid for å holde orden og administrere så mange elever i og mellom undervisning, samt å holde kontakt med  foresatte. Store grupper innebærer også at den avsatte tiden fordeles over et større antall elever, noe som resulterer i mindre tid til individuell oppfølging per elev. Dette kan gjøre det krevende å ivareta elever med særskilte behov eller følge opp elever med særskilt interesse (fordypning). Det kan også stille andre krav til undervisningen å undervise store grupper med små barn sammenliknet med eldre barn og unge.

Den anbefalte årsrammen på 570 timer undervisning vil legge til rette for at pedagogen får mer tid til å både forberede og tilrettelegge undervisningen ut fra ulike behov, og følge opp kontakten med de enkelte elevene og deres foresatte på en god måte. 

Det finnes ikkebegrenset med undervisningsmateriale for dansepedagogikk i kulturskolen. Dette må dansepedagogen selv utvikle og tilpasse for hver elevgruppe. I tillegg til å planlegge innholdet i timene fra uke til uke, må det også utarbeides koreografi til forestillinger, og velges og kjøpes inn relevant musikk. Utarbeidelse av koreografi innebærer ofte en større mengde forberedelse enn forberedelser til ordinær ukentlig undervisning.

HAR VI NOE MER UTDYPENDE ARGUMENTASJON HER?

Det er mange arbeidsoppgaver som må løses i forbindelse med sceniske produksjoner. I forbindelse med større prosjekter og forestillinger må det gjerne designes og kjøpes inn eller sys kostymer, planlegges scenografi og lages kulisser, samt ordnes med lys og lydanlegg til forestillinger. Alle disse faktorene må ordnes og planlegges individuelt for hver gruppe, og dansepedagogen har ofte en sentral rolle i dette.

Ved samarbeid mellom grupper må fellesprøver også planlegges og tilrettelegges. Forestillinger er en viktig del av faget og undervisningen, og i perioder med slike prosjekter vil pedagogen gjerne undervise utover den ukentlige ordinære undervisningstiden. Dette bør hensyntas i timeplanleggingen, også med tanke på arbeidets fysisk belastende karakter.