Dramafag

Dramaundervisning innebærer både gruppe- og individfokus, både i regi og elevoppfølging.  

For en dramapedagog må mesteparten av undervisningen spesialtilpasses den enkelte klasse og den enkelte elev. Undervisning i store grupper kan gi behov for mer for- og etterarbeid for å ivareta dette. går derfor utover kvaliteten i undervisningen, eller gjør lærerens arbeid mer tidkrevende. Store grupper innebærer for eksempel løpende kontakt med et stort antall foreldre og individuelt tilpasset oppfølging av mange elever . Det er stor forskjell på grupper med inntil 12 elever og grupper større enn dette. 12 bør være et makstall.   

Mål og delmål kan ikke settes inn i faste rammer, men må defineres og følges opp individuelt. Dette gjør at pedagogen i praksis ofte bruker nesten like mye tid på forberedelser og etterarbeid som på gjennomføring av den enkelte time. (1 undervisningstime = ca. 1 for- og etterarbeidstime) 

Undervisning i dramafag krever t dramapedagoger i snitt trenger mer tid til for- og etterarbeid enn pedagoger som underviser i mer tradisjonelle fag. Undervisning i dramafag krever mye tid til for- og etterarbeid. Det eksisterer svært lite relevant undervisningsmateriale, noe som medfører at det går med mye tid til forberedelse og utarbeiding av eget undervisningsopplegg.  Det tidkrevende pedagogiske arbeidet med sitt doble fokus (individuelt og ensemble), samt viktigheten av en tilpasset personlig evaluering i en sårbar situasjon stiller også krav til fleksibilitet og rom i arbeidstidsplanen. 

Undervisningsmaterialet i dramafag må spesiallages kontinuerlig, med utgangspunkt i hver enkelt elev og gruppen som helhet. I tillegg til de lange linjene og overordnede målene som legges opp spesielt for den enkelte klasse, skal hver enkelt time planlegges som en egen enhet. Research for å finne relevante tekster (drama, poesi, noveller og prosa) er tidkrevende. Verdensdramatikken og litteraturen er mangslungen, og det er ikke gitt at man finner det beste materialet med en gang man begynner å lete/lese. Når teksten er bestemt, skal den bearbeides og forberedes. Pedagogisk materiale må utarbeides, eventuelt skrives og trykkes opp. Det vanskelig å ”resirkulere” egne undervisningsplaner, da den enkelte klasse hele tiden vil stille ulike krav til faget. Nivå og ambisjoner er i stor grad avhengig av elevenes individuelle ferdigheter, vilje og muligheter. 

Dramafaget innebærer også ofte teateroppsetninger. En teaterforestilling er et stort løft, og spesielt for teaterfaget er innebærer en intens oppkjøring mot premieren. Det er også ofte forventning om teaterforestillinger også ved kulturskoler som har lave stillingsprosenter i drama. En forestilling kan ikke enkelt nedskaleres i tids- og ressursbruk ved små stillingsstørrelser.  Dramalærere som er alene om sitt fag og i sin undervisning, som står i små stillinger og kanskje også har begrenset mulighet til å få vikar ved behov, har et stort arbeidspress og personlig press særlig i perioden før forestillinger, og dette må hensyntas i arbeidsplanen.  Både mindre og større forestillinger krever betydelige ressurser og tid i spesifikke perioder, noe man særlig må være oppmerksom på ved mindre stillingsstørrelser. Dette må hensyntas i timeplanleggingen.

Det er mange arbeidsoppgaver som må løses i forbindelse med sceniske produksjoner. I tillegg til at dramapedagogen gjerne har ansvar for manus, instruksjon, regi og kunstnerisk ledelse kan det være andre oppgaver knyttet til lys og lyd, teknikk, suffli, kostyme, rekvisitt og scenografi, rettighetsspørsmål i produksjonen, logistikk backstage samt sosiale tiltak og støtte for elever ved lange arbeidsøkter inn mot forestilling. Dette bør tas høyde for i forbindelse med planlegging av produksjoner og oppsettinger.

I perioder med større elevproduksjoner (gjerne som for eksempel ved avslutning av et semester) kreves dessuten ofte innsats både fra pedagoger og elever utover ukentlig ordinær undervisningstid. Dette bør også hensyntas i timeplanleggingen.

Varierende muligheter til å fylle de andre arbeidsoppgavene som kommer med forestillinger utover manus/instruksjon/regi/kunstnerisk ledelse (lys og lyd, teknikk, suffli, logistikk backstage, inspisient, kostyme, rekvisitt og scenografi, sosiale tiltak og støtte for elevene ved lange arbeidsøkter inn mot forestilling, ivaretagelse av rettigheter i produksjonene  

5 minutter pauser mellom elevgruppene er ikke nok, samtidig er det ikke tid til lengre pauser da undervisningen starter sent og ikke kan avsluttes for sent på kvelden.  

Evaluering av drama-elevene er tidkrevende. Alle elevene skal vokse og ha det godt innenfor fagets og gruppens rammer. Det pleier heldigvis også å være et glimrende utgangspunkt for faglig og personlig vekst. Det kreves stor grad av spesialtilpasset evaluering som tar opp i seg den individuelle elevs eget utviklingsmønster, muligheter og ambisjoner. Det er vanskelig å benytte generaliserende evalueringsmetoder. I tillegg vil dramafaget i særlig grad kunne berøre den enkelte elevs psyke, noe som krever stor menneskekunnskap og fintfølelse av pedagogen for ikke å tråkke inn i elevens privatrom.  Konsekvensene av manglende oppfølging kan være alvorlige for den enkelte eleven, da de er eksponert og i en sårbar posisjon. Dette krever , det er derfor enkelt å få lærere til å investere fritid/overtid i arbeidet for å ta vare på elevene. Mange dramapedagoger bruker langt flere timer til for- og etterarbeid enn det timeplanen gir rom for. Løpende kontakt med et stort antall foreldre og oppfølging av mange elever - samt kveldsarbeid og konsentrerte arbeidsperioder i forbindelse med forestillinger gjør det utfordrende å kombinere jobb med familieliv.  Dramapedagoger klarer ofte ikke å jobbe full jobb med undervisning, og svært få jobber i denne bransjen til pensjonsalder. Dette betyr at mye verdifull kompetanse ikke er tilgjengelig for kulturskolene.