Teater/dramafag

Dramaundervisning innebærer både gruppe- og individfokus, både i regi og elevoppfølging.  

For en teaterpedagog må mesteparten av undervisningen spesialtilpasses den enkelte klasse og den enkelte elev. Store grupper går derfor utover kvaliteten i undervisningen, eller gjør lærerens arbeid mer tidkrevende. Det er stor forskjell på grupper inntil 12 elever og grupper større enn dette. 12 bør være et makstall.   

Mål og delmål kan ikke settes inn i faste rammer, men må defineres og følges opp individuelt. Dette gjør at pedagogen i praksis bruker nesten like mye tid på forberedelser og etterarbeid som på gjennomføring av den enkelte time. (1 undervisningstime = ca. 1 for- og etterarbeidstime) 

Det er grunn til å hevde at teaterpedagoger i snitt trenger mer tid til for- og etterarbeid enn pedagoger som underviser i mer tradisjonelle fag. Det eksisterer svært lite relevant undervisningsmateriale, noe som medfører at det går med mye tid til forberedelse og utarbeiding av eget undervisningsopplegg.  Det tidkrevende pedagogiske arbeidet med sitt doble fokus (individuelt og ensemble), samt viktigheten av en tilpasset personlig evaluering i en sårbar situasjon stiller også krav til fleksibilitet og rom i arbeidstidsplanen. 

Undervisningsmaterialet i teater/dramafag må spesiallages kontinuerlig, med utgangspunkt i hver enkelt elev og gruppen som helhet. I tillegg til de lange linjene og overordnede målene som legges opp spesielt for den enkelte klasse, skal hver enkelt time planlegges som en egen enhet. Research for å finne relevante tekster (drama, poesi, noveller og prosa) er tidkrevende. Verdensdramatikken og litteraturen er mangslungen, og det er ikke gitt at man finner det beste materialet med en gang man begynner å lete/lese. Når teksten er bestemt, skal den bearbeides og forberedes. Pedagogisk materiale må utarbeides, eventuelt skrives og trykkes opp. Det vanskelig å ”resirkulere” egne undervisningsplaner, da den enkelte klasse hele tiden vil stille ulike krav til faget. Nivå og ambisjoner er i stor grad avhengig av elevenes individuelle ferdigheter, vilje og muligheter. 

I perioder med større elevproduksjoner (gjerne som avslutning av et semester) kreves dessuten innsats både fra pedagoger og elever utenfor ordinær undervisningstid. 

Dramafaget innebærer ofte oppsettinger av ferdige og/eller egenproduserte forestillinger. En teaterforestilling er et stort løft, og spesielt for teaterfaget er en intens oppkjøring mot premieren. Det er også ofte forventning om teaterforestillinger også ved kulturskolen som har lave stillingsprosenter i drama. En forestilling kan ikke enkelt nedskaleres i tids- og ressursbruk ved små stillingsstørrelser.  Dramalærere som er alene om sitt fag og i sin undervisning, som står i små stillinger og kanskje også har begrenset mulighet til å få vikar ved behov, har et stort arbeidspress og personlig press særlig i perioden før forestillinger, og dette må hensyntas i arbeidsplanen.  

Varierende muligheter til å fylle de andre arbeidsoppgavene som kommer med forestillinger utover manus/instruksjon/regi/kunstnerisk ledelse. (lys og lyd, teknikk, suffli, logistikk backstage, inspisient, kostyme, rekvisitt og scenografi, sosiale tiltak og støtte for elevene ved lange arbeidsøkter inn mot forestilling, ivaretagelse av rettigheter i produksjonene  

5 minutter pauser mellom elevgruppene er ikke nok, samtidig er det ikke tid til lengre pauser da undervisningen starter sent og ikke kan avsluttes for sent på kvelden.  

Evaluering av teater/drama-elevene er tidkrevende. Alle elevene skal vokse og ha det godt innenfor fagets og gruppens rammer. Det pleier heldigvis også å være et glimrende utgangspunkt for faglig og personlig vekst. Det kreves stor grad av spesialtilpasset evaluering som tar opp i seg den individuelle elevs eget utviklingsmønster, muligheter og ambisjoner. Det er vanskelig å benytte generaliserende evalueringsmetoder. I tillegg vil teaterfaget i særlig grad kunne berøre den enkelte elevs psyke, noe som krever stor menneskekunnskap og fintfølelse av pedagogen, for ikke å tråkke inn i elevens privatrom. Konsekvensene av manglende oppfølging kan være alvorlige for den enkelte eleven, da de er eksponert og i en sårbar posisjon, det er derfor enkelt å få lærere til å investere fritid/overtid i arbeidet for å ta vare på elevene. Mange teaterpedagoger bruker langt flere timer til for- og etterarbeid enn det timeplanen gir rom for. Løpende kontakt med et stort antall foreldre og oppfølging av mange elever - samt kveldsarbeid og konsentrerte arbeidsperioder i forbindelse med forestillinger gjør det utfordrende å kombinere jobb med familieliv.  Dramapedagoger klarer ofte ikke å jobbe full jobb med undervisning, og svært få jobber i denne bransjen til pensjonsalder. Dette betyr at mye verdifull kompetanse ikke er tilgjengelig for kulturskolene.