Dramafag

Dramaundervisning innebærer både gruppe- og individfokus, både i regi og elevoppfølging.  

For en dramapedagog må mesteparten av undervisningen spesialtilpasses den enkelte klasse og den enkelte elev. Mål og delmål må gjerne defineres og følges opp individuelt så vel som på gruppenivå. Dette gjør at pedagogen kan bruke like mye tid på forberedelser og etterarbeid som på gjennomføring av den enkelte time.

Undervisning i store grupper kan gi behov for mer for- og etterarbeid for å ivareta dette. Store grupper innebærer både individuelt tilpasset oppfølging av mange elever, og løpende kontakt med et stort antall foresatte. Det er stor forskjell på grupper med inntil 12 elever og grupper større enn dette. 

Undervisning i dramafag krever mye tid til for- og etterarbeid. Det eksisterer svært lite relevant undervisningsmateriale, noe som medfører at det går med mye tid til forberedelse og utarbeiding av eget undervisningsopplegg. Det pedagogiske arbeidet er tidkrevende og har et dobbelt fokus på både individuell og ensemble-basert undervisning. 

Undervisningsmaterialet i dramafag må spesiallages kontinuerlig, med utgangspunkt i hver enkelt elev og gruppen som helhet. I tillegg til de lange linjene og overordnede målene som legges opp spesielt for den enkelte klasse, skal hver enkelt time planlegges. Verdensdramatikken og litteraturen er omfattende, og research for å finne relevante og egnede tekster (drama, poesi, noveller og prosa) er tidkrevende. Tekster skal bearbeides og forberedes, og pedagogisk materiale må utarbeides. Det er utfordrende å gjenbruke egne undervisningsplaner på tvers av klasser og grupper, da hver klasse har ulike forutsetninger og krav til nivå. Nivå og ambisjoner er dessuten i stor grad avhengig av elevenes individuelle ferdigheter, vilje og muligheter. 

Dramafaget innebærer ofte arbeid med teaterforestillinger og sceniske produksjoner. Sceniske produksjoner i kulturskolen kan ha mange ulike formater. Varighet, antall aktører, kunstneriske og tekniske funksjoner tilpasses elevgruppas alder, utviklingstrinn, lokaliteter og lærerkompetanse. Både mindre og større forestillinger krever betydelige ressurser og tid i spesifikke perioder. 

Det må være en balanse i arbeidsplanen mellom ukentlig undervisningstid og produksjonsfaser, slik at det settes av tilstrekkelig tid til produksjonsperiodene. Det er mange arbeidsoppgaver som må løses i forbindelse med sceniske produksjoner. Læreren fungerer gjennomgående som veileder og pedagog i opplæringa. I en produksjon fungerer læreren også som regissør, med ansvar for manus, instruksjon, regi og kunstnerisk ledelse. Arbeidet intensiveres gjerne i slutten av en produksjonsperiode, med forberedelser, lydprøve, generalprøver og informasjonsarbeid.

I tillegg kan det komme andre oppgaver knyttet til lys og lyd, teknikk, suffli, kostyme, rekvisitt og scenografi, rettighetsspørsmål i produksjonen, logistikk backstage samt sosiale tiltak og støtte for elever ved lange arbeidsøkter inn mot forestilling. For å ivareta alt dette må det settes av ressurser til administrasjon og ledelse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av produksjoner og oppsettinger.

Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. I dramafaget foregår evaluering både i gruppe og individuelt. Mye vurderingsarbeid foregår også uformelt i den daglige klassesituasjonen i dialog mellom lærer og elev.

Alle elever har behov for å bli sett og få konkrete tilbakemeldinger som tar opp i seg den individuelle elevs eget utviklingsmønster, muligheter og ambisjoner. Dette gjør  evalueringsarbeidet ressurskrevende. Evalueringen skal være individtilpasset og støtte opp om elevens personlige og faglige utvikling.