Vi har samlet svarene på mye av det du lurer på nå.

Korona-pandemien har i løpet av kort tid snudd kulturlivet og hele samfunnet på hodet. Vi mottar nå svært mange henvendelser fra medlemmer som har spørsmål om permittering, dagpenger, sykepenger, omsorgspenger, kompensasjonsordninger og krisepakker. På denne siden har vi samlet svarene på mye av det du sikkert lurer på.

Hvis du ikke finner svar på spørsmålet ditt, kan du som medlem i Creo sende en e-post til post@creokultur.no angående din sak. Derfra blir din henvendelse sendt til riktig saksbehandler/jurist.

Du kan også kontakte Creos sentralbord: 23 10 22 10. Telefontid er man-fre, kl. 10.00-11.30 og kl. 12.00-14.00.

 

Avlysninger og force majeure

Begrepet force majeure beskriver særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll, og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge.

Ekstraordinære hendelser – f.eks. koronaviruset

Eksempler på slike ekstraordinære hendelser utenfor en parts kontroll kan typisk være krig, opprør, blokade, naturkatastrofer, streik/lock-out og importrestriksjoner. På engelsk brukes begrepet «act of god» som fellesbetegnelse på slike hendelser. Hendelsen må altså ligge utenfor den forpliktedes kontroll.

Uforutsette hendelser

Et ytterligere vilkår er at den som rammes av force majeure-hendelsen ikke kunne forutse hendelsen da vedkommende inngikk avtalen, og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og hendelsens konsekvenser.

Det betyr også at avtaler som blir inngått etter at korona-situasjonen oppstod ikke kan avlyses med henvisning til force majeure.

For avlysninger av arrangementer/konserter grunngitt Koronaviruset er det en forutsetning for anvendelse av force majeure at avlysningen følger nasjonale eller lokale myndigheters innføring av begrensninger i menneskers mobilitet.

Det at en oppdragsgiver selv ønsker å avlyse for å hindre smitte, ivareta ansatte og publikum eller sikre videre drift, vil i seg selv ikke kvalifisere til force majeure.

Det er altså et absolutt vilkår at nasjonale eller lokale myndigheter har innført en nevnt begrensning. 

For nye kontrakter er det mye som taler for at viruset ikke kan utgjøre et force majeure-tilfelle, da epidemien/pandemien er et kjent faktum ved kontraktsinngåelse. For nye kontrakter er det derfor viktig at kontraktspartene diskuterer, og avtalefester hva som skal skje hvis kontraktsforpliktelsene blir påvirket av koronaviruset.

Det er altså viktig at avlysningsrisikoen tas med i beregningen ved inngåelse av nye kontrakter. Creo mener at avlysningsrisikoen må fordeles på oppdragsgiver og oppdragstaker, og vi har derfor utformet et forslag til avlysningsklausul.

Les mer

Vi mottar fortsatt henvendelser fra medlemmer som opplever at oppsetninger blir utsatt, og som er usikre på hvordan dette påvirker rett til honorering i henhold til inngåtte avtaler.

Enhver påbegynt oppgave skal lønnes fullt ut jf. gjeldende kontrakt og bestemmelsene i SIK-avtalen. SIK-avtalen og Normalkontrakten gir den tilsatte rett til å fastholde at lønn skal utbetales på de avtalte tidspunkt, uavhengig av utsettelsen.

Det samme gjelder utbetaling av feriepenger og innskudd til pensjonsspareordningen i Sparebank 1.

Betaling skal finne sted på tidspunkt avtalefestet i den opprinnelige kontrakten. Det vil si 1/3 ved dato for kontraktinngåelse, 1/3 ved avtalt dato for modellmøte og 1/3 ved avtalt dato for den opprinnelig planlagte premieren.

Vi oppfordrer alle til å overholde opprinnelige kontrakt og å kreve lønn utbetalt jf. reglene i avtaleverket, SIK-avtalen. På denne måten støtter vi hverandre solidarisk og vi håndhever bestemmelsene i overenskomsten, SIK-avtalen.

Dersom premiere utsettes, skal det i tillegg utbetales kompensasjon for det merarbeid som knytter seg til flytting av forestilling. Prøver, prøveforestillinger og arbeid utover det som er fastlagt i kontrakten skal betales med 1/50 av det avtalefestede normalhonorar pr. påbegynt dag iht. punkt 3.5 og 7.7 i SIK-avtalen.

Ved en eventuell argumentasjon om «force majeure» fra teatrets side, så er dette ikke relevant. SIK-avtalens regulering går foran.

På vegne av Creo: Styret i Norske Scenografer v. SSK og DS, 19.05.2020

Sykepenger

Det er bare de som er smittet, antatt smittet eller pålagt karantene, som har rett til sykmelding. Arbeidstakere oppfordres til å jobbe hjemmefra hvis det er mulig.

Mer informasjon (NAV)

Alle som må være borte fra arbeid på grunn av Covid-19, eller mistanke om slik sykdom, har rett til sykepenger. Arbeidsgiverperioden reduseres til tre dager for korona-relatert sykefravær. NAV betaler ut fra fjerde dag. Medlemmer omfattet av tariffavtaler, har sykepengerettigheter iht. bestemmelsene i tariffavtalene.

Mer informasjon (NAV)

Se midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Sykmelding krever ikke personlig fremmøte

Under covid-19-pandemien godtar NAV sykmeldinger uten personlig fremmøte, uavhengig av pasientens diagnose. Det samme gjelder andre typer legeerklæringer. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.

Mer informasjon

Du kan ha rett til sykepenger. Du må kontakte fastlegen for dokumentasjon og eventuelt få sykmelding. Du kan beholde sykepengene i EU/EØS, men blir du syk eller satt i karantene utenfor EU/EØS, må du sende inn søknad om å beholde sykepenger under utenlandsoppholdet. NAV skriver følgende: Du kan få forlenget perioden med sykepenger i utlandet når koronaviruset er årsaken til at du ikke kan reise hjem til Norge. Det gjelder også hvis du er i et land utenfor EØS.

Se informasjon fra NAV: Privatperson – hva gjelder i min situasjon?

Mer informasjon

 

Ja, sykmeldte kan også permitteres. Du vil ha sykepenger så lenge du er sykmeldt (ikke lengre fra arbeidsgiver når permitteringen iverksettes, selv om arbeidsgiverperioden ikke er utløpt– men du har da fulle sykepengerettigheter fra folketrygden). Når du blir friskmeldt vil du da enten få

  • lønn fra arbeidsgiver, om friskmeldingen kommer i varslingsperioden (14 dager, evt. 2 dager)
  • lønn fra arbeidsgiver om friskmeldingen er i arbeidsgiverperioden på 2 dager (så snart dette er vedtatt, se meldingen øverst i dokumentet),
  • lønn fra staten (med maks grunnlag 6 G) om friskmeldingsperioden kommer i de 18 dager etter arbeidsgiverperioden (evt. De dagene som er igjen av 20 dagers perioden når loven blir vedtatt etter annen gangs bdling).
  • dagpenger om friskmeldingen kommer etter de ovennevnte tre tilfeller.

Omsorgspenger

Ja! Det fremgår av regjeringens pressemelding 20.03.2020 at antall dager dobles både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og for foreldre som har utvidet kvote. De nye reglene gjelder for kalenderåret 2020. Av hensyn til at dette skal være praktisk håndterbart for NAV, gjelder det nye antall dager generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til Covid-19. Det fremgår av midlertidig forskrift at omsorgsdager nå også kan brukes hvis skole eller barnehage er stengt som følge av covid-19-pandemien. Dette i tillegg til situasjoner som gjaldt fra før (folketrygdloven § 9-5).

Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygden og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Ja. Dersom en arbeidstaker må være borte fra arbeidet av grunn som nevnt i § 4-1, yter arbeidsgiver omsorgspenger opptil tre stønadsdager. Deretter yter trygden omsorgspengene. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten for det antall dager som overstiger tre. Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 9-3.

Ja, retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år

Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygden og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Du har krav på omsorgspenger når skole/barnehage stenges for å hindre smitte.
Videre kom det regelendringer 20.03.2020 som innebærer følgende punkter:

  • Antall omsorgsdager dobles.
  • Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan du søke om utbetaling av omsorgspenger fra den 4. dagen du er hjemme fra jobb.
  • Du kan overføre omsorgsdager til en annen omsorgsperson fordi barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronasituasjonen.

Mer informasjon:

 

Ja, bortsett fra at det er en ventetid på 3 dager (før endringen 10 dager) før trygden yter omsorgspenger. Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 9-3.

Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene fra og med 1. fraværsdag

Mer informasjon:
(Regjeringen-no) Pressemeldingen fra regjeringen
Når kan du bruke av omsorgsdagene (NAV)

 

Ja! I tillegg til overføringsmuligheter som allerede var gjeldende, kan nå også dager med omsorgspenger overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien. Dette fremgår av den midlertidige forskriften § 4-2.

Regjeringen skriver i pressemeldingen at adangen til overføring av praktiske årsaker er generell, men det oppfordres til å bruke denne muligheten for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Permitteringer

Korona-ordningen er noe endret. Du skal ha lønn fra arbeidsgiveren din de ti første dagene du er permittert, altså to arbeidsuker, mandag-fredag.

Etter perioden med full lønn, har mange permitterte rett til dagpenger fra Nav. Du må selv søke om dagpenger. Det bør du gjøre så snart du har fått permitteringsvarselet. Du kan også søke om forskudd på dagpenger mens du venter på svar på søknaden din

Ordningen med høyere sats på dagpengene skal vare fram til 31. desember 2020.

Dagpengene i korona-ordningen tilsvarer 80 prosent av inntekt opp til 300.000 kroner. Fra 300.000 kroner og opp til cirka 600.000, får du vanlig dagpenge-sats på 62,4 prosent. For inntekt over denne grensa, får du ikke dagpenger i det hele tatt.

Satsene gjelder for alle permitterte og arbeidsløse som har krav på dagpenger.

Du må ha hatt en inntekt på rundt 75.000 kroner i året for å ha rett på dagpenger.

Saksbehandlingstiden for søknader om dagpenger er nå rundt fire uker, ifølge Nav.

Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, er opphevet fra og med 20. mars.  Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger.

Dagpenger for permitterte utgjør fra og med 20.mars 2020 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Dette gjelder også de som blir sagt opp fra og med 20. mars. Endringen er nå trådt i kraft for alle dagpengesaker som innvilges med virkning fra og med 20. mars 2020. Har man fått innvilget dagpenger før 20. mars, og permitteringen eller oppsigelsen har med koronakrisen å gjøre, er det viktig at man søker på nytt. Vedtak som er fattet før 20.03.2020 blir ikke automatisk oppjustert.

Nei, det er krav om redusert arbeidstid for rett til dagpenger. Frem til 20. mars 2020 var det krav om minimum 50% redusert arbeidstid. Fra 20. mars 2020 er kravet redusert til 40%. Det betyr eksempelvis at en fulltidsansatt som permitteres to dager i uken, får rett til dagpenger. Regjeringen håper at det å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permittering» gjør at den økonomiske byrden på den enkelte ansatte blir lavere. Reduksjonen er nå trådt kraft for søknader om dagpenger som innvilges med virkning fra og med 20. mars 2020. Arbeidsreduksjonen per meldeperiode må være på minst 40%, dette gjelder også for de som allerede har fått innvilget dagpenger før 20. mars 2020.  Hva vanlig arbeidstid er, reguleres av folketrygdloven § 4-3. Her står det at som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller arbeidstiden ble redusert. En arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for en full stønadsperiode.

Det er viktig at det saklige grunnlaget må være hos bedriften og ikke hos arbeidstakeren. Situasjonen med koranaviruset i seg selv, gir ikke grunnlag for permittering. Vær obs på misbruk!!

Karantene gir eksempelvis ikke saklig grunnlag for permittering.

Det er kun sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere. Dvs. at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte. Det må være en midlertidig situasjon.

Koronaviruset kan for eksempel medføre manglende underleveranser fra Kina eller Italia mv, eller redusert etterspørsel.  Slike forhold kan gi saklig grunn for permittering, fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes.

Dersom koronaviruset medfører produksjonsmessige problemer med å få inn vareleveranser og råstoff fra andre virksomheter, vil det være saklig grunn til å permittere. Det er nettopp slike situasjoner Hovedavtalen er ment å omfatte.

Mer informasjon:
– Permittering og korona – hva er saklig grunn? (lo.no)
– Permittert på grunn av korona?  Dette har du krav på. (Fagbladet.no)

Dersom en bedrift i Norge har ansatte som har vært i områder med mye koronavirus, som Kina og Iran, er det eksempler på at bedriftene beslutter at de ansatte må være i hjemmekarantene i 14 dager. Etter vår mening er det temmelig åpenbart at frykt for smittefare ikke er saklig permitteringsgrunn etter Hovedavtalens regler. Frykt for smittefare medfører ikke sysselsettingsproblemer i seg selv. Hovedavtalens adgang til å permittere med 2 dagers varsel i force majeure situasjoner, kan heller ikke benyttes i situasjoner med hjemmekarantene for å beskytte andre arbeidstakere mot smittefare.

NAV har i tidligere versjon av et rundskriv klargjort at frykt for smittefare og karantene kan være sykmeldingsgrunn, dvs at den ansatte får sykepenger etter de vanlige reglene for dette. Det er lege som må ta avgjørelsen om vedkommende bør sykmeldes pga karantene.

Vi ser at NAV har presisert sitt syn noe. Det følger av rundskrivet at friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger, likevel slik at de oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.
Det samme gjelder pasienter som er i risikogruppen for å bli smittet. Vi mener at det kan tenkes at sistnevnte – ut fra en medisinskfaglig vurdering – kan bli sykemeldt/pålagt karantene.

Det er sannsynlig at klargjøringen fra NAV medfører at ytterligere diskusjon om permitteringsadgang pga frykt for smittefare og karantene nå bortfaller. Det er derfor ikke grunnlag for å inngå avtaler lokalt om permitteringsadgang, med den følge at arbeidstakerne må ta den økonomiske belastningen dette medfører, dersom permitteringen varer utover arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager

NHO skriver følgende om hjemmekarantene og permittering:

«Dersom nøkkelansatte eller flere ansatte blir satt i karantene / blir syke kan dette innebære at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. Bedriften må bl.a. vurdere om det vil være mulig å opprettholde forsvarlig drift gjennom å omdisponere arbeidskraften for en midlertidig periode.»

Mer informasjon: NAV: Sykmelding i forbindelse med koronaviruset

 

Arbeidsgiver har plikt til å varsle arbeidstakerne før en permittering. Som hovedregel er varselfristen 14 dager.
Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varselfristen være 2 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3 (2) med henvisning til aml § 15-3 (10). Varselfristens lengde er i utgangspunktet noe som avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett. Årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

Mer informasjon fra NAV

 

Nei, det er det ikke. Følgende følger av Hovedavtalen 7-3 (2) 1 og 2:

  1. Permittering gis med 14 dagers varsel.
  2. Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i AML § 15-3 (10) er varslet 2 dager, ved brann 14 dager.

For å vite hva uforutsette hendinger er, må vi altså til arbeidsmiljøloven § 15-3 (10). Her står følgende: Dersom ulykker, naturhendelser eler andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften…

Det må altså dreie seg om uforutsette hendelser som feks. ulykker eller naturhendelser. Korona viruset som nå har versert i mange uker faller i seg selv ikke inn under disse definisjoner. Et eksempel på uforutsett hendelse kan derimot være at myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet. Videre må selvsagt de øvrige vilkårene være oppfylt.

Mer informasjon:
– Hovedavtalen LO/NHO
– Lovdata
– Arbeidstilsynet

 

Det er arbeidsgivers beslutning som må følges. Arbeidstakerne har det vi kaller for resignasjonsplikt. Det betyr at selv om man er uenig, så må arbeidsgivers beslutning følges. Arbeidstakerne må forfølge saken i etterkant. Enten gjennom tillitsvalgte som krever forhandlinger etter HA § 2-3, eller ved at man selv fremmer lønnskrav.

Etter Hovedavtalen er varselfristen 14 dager, alternativt 2 dager ved uforutsette hendelser. Det er ikke adgang til å avtale 21 dager lokalt.

Følgende fremgår av hovedavtalen LO-NHO § 7-1 Vilkårene for permittering

  1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften.
  2. Permittering iht. nr. 1 kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn.

Se også nav.no om hvor lenge du har krav på dagpenger når du er permittert: Du kan ha rett til dagpenger som permittert i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Permitteringsperioden gjelder hver enkelt arbeidsgiver og blir regnet fra og med første virkedag etter at lønnspliktdagene er over.

I fiskeforedlings- eller fiskeoljebedrifter er maksimal periode med rett til dagpenger 52 uker innenfor en periode på 18 måneder.

Mer informasjon:
– Hovedavtalen LO/NHO
NAV: Dagpenger når du er permitert

 

Arbeidsgiver må normalt betale den permitterte lønn de 15 første dagene, dette kalles arbeidsgiverperiode. Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode (jf. Permitteringslønnsloven § 3, andre ledd.)

Arbeidsgiver skal betale full lønn, også til de som har inntekt over 6G (600 000). Når staten overtar de neste 18 dagene er lønnen begrenset til 6G.

Stortinget har vedtatt at arbeidsgiverperioden skal endres til 2 dager. I tillegg skal staten dekke lønn i de neste 18 dagene, før den permitterte går over på dagpenger.

Det er viktig å skille mellom lønn i tiden fra varsel til permitteringen iverksettes, og lønn etter at permitteringen iverksettes. Arbeidsgiverperioden på 2 dager er ikke den samme som perioden etter at varsel er gitt.

Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger for permitterte foreslås redusert fra 50 pst. til 40 pst. Dette er pt. Ikke vedtatt og behandles senere av Stortinget.

 

LO-advokatene: Les mer om arbeidsgivers lønnsplikt 

NAV: Permitteringer  informasjon til arbeidsgivere
Regjeringen.no:  Prop. 52 S (2019 – 2020). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
NAV: Slik søker du dagpenger
NAV: Søknadsfunksjon for lønn til permitterte er på plass innen mai

 

Varsel til de ansatte og lønnsplikt ved permittering De ansatte skal normalt ha varsel om permittering senest 14 dager før permitteringen trer i kraft. Ved uforutsette hendelser er fristen normalt to dager. ·

  • Permitteringsvarselet skal være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.
  • Arbeidsgiver har ansvar for at det blir lagt fram protokoll fra forhandlingsmøter med de ansatte, eller annen tilsvarende dokumentasjon. Det skal fremgå hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering, og at arbeidsgiver på denne måten har gjort det man rimelig kan forvente. ·
  • Bestemmelsene i Hovedavtalen skal danne mønster for hvordan permitteringssaker skal behandles i virksomheter som ikke er omfattet av avtalen og ikke har eget tillitsvalgtsapparatet.

I rundskrivet om dagpenger ved permittering står det mer om kravene til arbeidsgiver ved permittering. Enighet mellom partene om disse punktene blir tillagt vekt:

  1. om permitteringen er saklig begrunnet innenfor Hovedavtalens rammer
  2. om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke
  3. om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen Alle disse tre punktene, og om det er enighet mellom partene, er viktig å dokumentere i protokollen.

Mer info: NAV: Permittering og oppsigelse

 

Det du tjener vil avkortes mot dagpengene du mottar fra Nav. Om du får tilbud om jobb som er i konkurranse med jobben du er permittert fra, kan du i utgangspunktet ikke si ja til det, medmindre din arbeidsgiver godtar det.

Ja, sykmeldte kan også permitteres. Du vil ha sykepenger så lenge du er sykmeldt.

Ved friskmelding gjelder følgende regler:

  • Dersom friskmeldingen kommer i varslingsperioden (14 dager, evt. 2 dager) vil du få lønn fra arbeidsgiver i den delen av varslingsperioden som gjenstår etter friskmelding.
  •  Dersom du blir friskmeldt etter at varslingsperioden er over vil du motta lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt. Det vil si at lønnspliktperioden forskyves den tiden du er sykmeldt.
  • Vi går ut ifra at perioden med lønn fra staten også forskyves i den tiden du er sykmeldt (med maks grunnlag 6 G og i 18 dager etter arbeidsgiverperioden, og deretter dagpenger). Men dette må endelig avklares når ordningen er på plass.

Hvis du blir permittert og har offentlig tjenestepensjon, så finnes informasjon om disse spørsmålene hos KLP og SPK. Som pensjonist kan du jobbe under koronakrisen uten å tape pensjon. Mer om dette og annen generell informasjon til koronaviruset fra SPK, kan du lese om her.

For regler om AFP og permittering i privat sektor kan du lese mer om dette hos LO Stat.

Når det gjelder permitteringer og innskuddspensjonsordninger, så har LO og NHO henvendt seg til departementet om å finne hensiktsmessige løsninger som ivaretar de ansatte og bedriftene i en permitteringssituasjon, når regelverket slik det er i dag, ikke er fastsatt ut i fra denne ekstreme situasjonen som koronaviruset er. Les brevet her.

Fellesordningen for AFP har besvart dette på deres nettside: Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil du opparbeide deg ansiennitet i ordningen, forutsatt at du hadde gjort det om du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.

Mer info:  Fellesordningen for AFP

 

For å opprettholde krav om dagpenger ved permittering fra Norge, må personene oppholde seg i Norge, og ikke reise til hjemlandet før han/hun melder seg arbeidsledig/søker om dagpenger fra Norge. Kortvarige hjemreiser før søknad om dagpenger kan være tillatt, men forholdet bør avklares nærmere med NAV før hjemreisen. Dersom personene reiser til bostedslandet, kan vedkommende risikere at lovvalget endres og han/hun må søke om arbeidsledighetstrygd fra bostedslandet, og etter bostedslandets regler.

EØS-borgere som reiser hjem minst en gang pr uke, anses å være grensearbeidere etter trygdeforordningen. Denne gruppen kan søke om dagpenger fra Norge og kan oppholde seg i bostedslandet under arbeidsledigheten ved helt eller delvis permittering. Ta likevel opp situasjonen med NAV før avreise til bostedslandet.

Mer info: NAV:  Bo i ett EØS-land og jobbe i et annet

 

Tilkallingsvikarer kan også ha krav på dagpenger. Dette må vurderes på like linje med alle andre som har blitt arbeidsledig. Det må vurderes bl.a. hvor mye vedkommende har tjent osv. Om tilkallingsvakten er satt opp på vakter fremover, vil tilkallingsvakten ha krav på lønn for disse dagene, hvis ikke tilkallingsvakten blir permittert.

Se også KS artikkel om tilkallingsvikarer og sykepenger.

 

Du har rett til kompensasjon for lønn de første 20 dagene du er permittert. NAV dekker lønnen din fra tredje dag, og maksimalt i 18 dager. Fra dag 21 overføres den permitterte til ytelser etter dagpengeregelverket.

Ordningen ble den 11.6 gjort tilgjengelig og søkbar på NAVs hjemmeside. Det er arbeidsgiver som rapporterer inn opplysninger, slik at den permitterte ikke trenger å søke. NAV utbetaler pengene til deg basert på opplysningene fra arbeidsgiveren din. Saken din blir automatisk behandlet og lønnskompensasjonen din blir automatisk behandlet. Hvis du lurer på om din arbeidsgiver har levert inn opplysningene, ber vi deg ta kontakt med din arbeidsgiver.

Les mer om ordningen her.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Stortinget har bedt regjeringen gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 4 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.
(Prop. 53 LS (2019-2020) Forslag nr. 5 – enstemmig vedtatt 16.03.2020 (med 1 endring – 3 blir 4 i første setning).)

Dette er nå regulert i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien§ 3-4.Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og § 3-5 Sykepenger til frilansere.

Stortinget har bedt regjeringen innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.
(Prop. 53 LS (2019-2020)  Forslag nr. 8 – enstemmig vedtatt 16.03.2020)

Dette er nå regulert i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 4-5.Rett til omsorgspenger for frilansere og selvstendig næringsdrivende

Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.
(Prop. 53 LS (2019-2020)  Forslag nr. 9 – enstemmig vedtatt 16.03.2020)

 

Se: info fra NAV om selvstendig næringsdrivende og frilanser

I kontakt med NAV, er det viktig å merke seg at folketrygdloven skiller mellom begrepene «frilanser» og «selvstendig næringsdrivende».

Tommelfingerregelen er som følger:

  1. Fakturerer du oppdragsgiver for honoraret er du selvstendig næringsdrivende.
  2. Får du honoraret utbetalt som lønn, men du ikke er ansatt, er du frilanser.

De rettslige forskjellene på begrepene kan være avgjørende for hvilke rettigheter du har etter folketrygdloven, og derfor også for hva slags svar du får når du er i kontakt med NAV.

Les mer

Stortinget vedtok mandag 16. mars å opprette en midlertidig kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende. 

Den nye, midlertidige ordningen dekker opptil 80 prosent av inntekten, begrenset oppad til en årsinntekt på 6G (1G =grunnbeløpet i folketrygden) og gjelder inntekt som ikke gir rett til dagpenger.

Ordningen omfatter de som har hatt bortfall av inntekt 16. mars eller senere. Kompensasjonen gis fra og med dag 17 etter inntektstapet. Man må søke etterskuddsvis for inntektstapet måneden før, slik at NAV får vite om eventuelle inntekter den måneden søknaden gjelder for.

  • Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel ut fra et gjennomsnitt av inntekten som er rapportert til Skatteetaten via a-ordningen de siste 12 månedene før mars 2020. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn
  • Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt de siste tre inntektsårene.

Les mer

Søk om kompensasjon

 

Den 27. mars 2020 er det gjennomført endringer. Følgende gjelder, jf midlertidig forskrift § 3-4:

For sykefravær som skyldes covid-19-pandemien, yter trygden sykepenger fra og med fjerde dag regnet fra og med den dagen arbeidsuførheten oppstod.

Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra den selvstendig næringsdrivende. Folketrygdloven § 8-34 fjerde ledd kommer ikke til anvendelse i denne perioden.

Sykepenger ytes fra trygden med 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Dersom den selvstendig næringsdrivende har tegnet forsikring etter folketrygdloven § 8-36 første ledd b, ytes sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Retten til sykepenger gjelder bare så langt sykefraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 8-3.

Mer info: For leger: Sykmeldinger ved koronavirus

Se midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

 

Det er kun inntekt som arbeidstaker, og inntekt utenfor tjenesteforhold som ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, som gir rett til dagpenger. Det betyr at selvstendige næringsdrivende ikke har krav på dagpenger.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har nå i en midlertidig periode krav på omsorsgpenger. Følgende gjelder:

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet av grunn som nevnt i § 4-1, yter trygden omsorgspenger etter en ventetid på tre dager.

Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene etter folketrygdloven § 9-9 første ledd tredje punktum.

Omsorgspengene beregnes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 9-9 andre ledd.

Den 27. mars 2020 er det gjennomført endringer. Følgende gjelder, jf midlertidig forskrift § 3-4:

For sykefravær som skyldes covid-19-pandemien, yter trygden sykepenger fra og med fjerde dag regnet fra og med den dagen arbeidsuførheten oppstod.

Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra frilanseren. Folketrygdloven § 8-38 fjerde ledd kommer ikke til anvendelse i denne perioden.

Sykepenger ytes fra trygden med 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Retten til sykepenger gjelder bare så langt sykefraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 8-3.

Se Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

For frilansere gjelder de samme regler som for arbeidstakere hvor hovedvilkåret for å få dagpenger er at vedkommende må ha et fall i arbeidsinntekten og reduksjon i arbeidstiden på minst 50 %, evt 40% etter nye regler.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har nå i en midlertidig periode krav på omsorsgpenger. Følgende gjelder:

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet av grunn som nevnt i § 4-1, yter trygden omsorgspenger etter en ventetid på tre dager.

Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene etter folketrygdloven § 9-9 første ledd tredje punktum.

Omsorgspengene beregnes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 9-9 andre ledd.

Det er mye usikkerhet tilknyttet koronasituasjonen angående hvilke offentlige hjelpetiltak som gjelder for hvem. NAV-systemet kan vanligvis være forvirrende for enhver bruker, og kanskje spesielt for de som har kombinasjonsinntekter.

Med kombinasjonsinntekter mener vi at en har både lønnsinntekter, fra ansettelse eller frilansoppdrag, samtidig som man også har inntekt fra næringsdrift. Dette vet vi er realiteten for svært mange av våre medlemmer.

Creo har skrevet en sak hvor vi gjør rede for hvordan du med kombinasjonsinntekt skal forholde deg til de forskjellige trygdeytelsene, og da først og fremst dagpenger, den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og omsorgspenger.

Les sak om Koronaytelser og kombinasjonsinntekt

Arbeidstaker og frilanser (folketrygdloven § 8-40)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere.

Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende (folketrygdloven § 8-41)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere.

For denne kombinasjonen fastsettes sykepengegrunnlaget på årsbasis etter følgende alternativer:

a) Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten (§ 8-28).

b) Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten (§ 8-35).

Videre fremgår det av bestemmelsen at for differansen mellom inntekt etter alternativ b) og inntekt etter alternativ a) gjelder bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende (§ 8-34).

Dette innebærer at når inntekten fastsatt etter alternativet i bokstav b) er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a), gis det sykepenger for tap av inntekt som selvstendig næringsdrivende. Sykepengegrunnlaget for næringsinntekten fastsettes til den delen av inntekten etter bokstav b) som er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a). Se eksempel under.

 

Selvstendig næringsdrivende og frilanser (folketrygdloven § 8-42)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for de som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende (§ 8-41).

 

Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser (folketrygdloven § 8-43)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker, som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere, og sykepengegrunnlaget fastsettes etter de bestemmelsene som gjelder for den som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, iht § 8-41.

Det er verdt å merke seg følgende:

For frilansere at det er de tre siste kalendermåneden som skal legges til grunn, med mindre arbeidsforholdet har var så kort at det ikke er innrapportert til a-ordningen.

For selvstendige næringsdrivende gjelder § 8-35 – grunnlaget skal beregnes basert på gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene. Som nevnt over gis det sykepenger for tap av inntekt som selvstendig næringsdrivende når inntekten fastsatt etter alternativet i bokstav b) er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a) i folketrygdloven § 8-41. Motsatt vil en person som har inntekt som arbeidstaker som overstiger 6G og blir sykmeldt kun som næringsdrivende, ikke ha rett til sykepenger.

Dersom den næringsdrivende også har inntekt som arbeidstaker og/eller frilanser gjelder særskilte regler – og her vil det bli gitt et tillegg på differansen mellom aktuell månedsinntekt som arbeidstaker/frilanser og pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 som næringsdrivende utgjøre næringsinntekten.

 

Eksempel:

En person har inntekt både som arbeidstaker/frilanser og som selvstendig næringsdrivende. Aktuell månedsinntekt som frilanser gir en årsinntekt på 250 000 kr. Den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 er fastsatt til 400 000 kr. Dette gir en differanse på 150 000 kr sammenlignet med årsinntekten som frilanser. Differansen utgjør næringsinntekten. Det skal utbetales sykepenger med 100 prosent av frilansinntekten og 80 prosent av næringsinntekten.

Sykepengegrunnlaget etter ventetiden for frilansere (for arbeidstakere er det arbeidsgiver som betaler de første 16 virkedagene – såkalt arbeidsgiverperioden – forutsatt at arbeidstaker har oppfylt vilkåret i folketrygdloven § 8-2 om ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før vedkommende ble arbeidsufør) og selvstendig næringsdrivende blir etter dette: 250 000 kr som arbeidstaker/frilanser og 150 000 kr som selvstendig næringsdrivende = 400 000 kr. Utbetalte sykepenger blir følgende: 250 000 + (150 000 x 80 / 100) = 370 000 kr.

Skatter og avgifter

Regjeringen innfører tiltakspakker for å håndtere de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet. Det betyr endringer i både satser, avgifter, regler og frister. Skatteetaten letter på sanksjoner (tvangsmulkt) og praktisering av reglene.

 

Les mer om tiltakspakkene på skatteetaten.no

 

Les mer: https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/sporsmal-og-svar/

LO-advokatene på Facebook!

LO-advokatenes Facebook-gruppe har hele tiden oppdatert informasjon om  aktuelle rettslige spørsmål  ifb med koronaviruset, som permittering, trygd- og arbeidsrett, personvern mv. For å avlaste forbundene er det nå i en viss utstrekning også åpnet for at medlemmene kan stille spørsmål som LO-advokatene vil besvare – så langt de har kapasitet. Bli med i LO-advokatenes FB-gruppe.