Den indre samtalen

Willi Railo hevder at tanker styrer følelser og følelser styrer prestasjon. Tankene og den indre samtalen er således avgjørende for prestasjon. Derfor er han opptatt av forskjellen på plusspsyke og minuspsyke. Plusspsyke er tanker og en indre dialog som bygger deg opp og som gjør deg sterkt, glad og motivert. Det motsatte er minus psyke som er tanker og en indre dialog som bryter deg ned og demotiverer, som skaper tvil og som tapper deg for energi.

Man kan anvende mental trening for å bryte et negativt mønster, men en forutsetning for å lykkes er at de daglige mentale prosessene og de indre samtalene i hovedsak fungerer positivt. Det er vanskelig å få utbytte av noen minutters mental positiv tenkning til daglig om du store deler av den øvrige dagen fortsatt tillater deg å tenke deg ned. Gransk derfor din indre samtale. Sier du i hovedsak hyggelig ting til deg selv? Legger du merke til det du får til? Ser du muligheter i utfordringer som dukker opp? Beskytter du deg mot nederlag og ubehag? Oppdager du det ved deg som er flott, og sympatisk? Gleder du deg til vanskelige utfordringer, og elsker du feil fordi de kan bringe deg videre?

Det vil si, bygger du deg opp gjennom din daglige indre samtale og tolker du deg selv, andre og verden positivt slik at du kommer ut med mer energi? Hvis ikke, er det her du kan begynne. Finn noe som er flott ved deg, lag fine fantasier om hva du ønsker, tenk fine ting om deg selv, og stopp indre samtaler som bryter deg ned. Målet med mental trening er at du skal føle deg bra med deg selv, og med det du gjør i hverdagen.

Hvis du er sterkt preget av indre negative samtaler kan en løsning være at du hver morgen og kveld finner og skriver ned 5 positive ting om deg, uten at du bruker ordet «men», og uten at du fokuserer på forbehold eller på tvil. Gjør dette hver dag. Hvis du ikke finner 5 ting, ikke gi deg, tenk på alle de små fine tingene som du får til daglig. =ver tid vil du tåle mer press og få mer kontakt med et indre velvære.

Om å utvide sine akseptgrenser

Hvis det er trangt mellom grensen for maksimum og minimum, når det gjelder prestasjon, vil det føre til mye utrygghet. Det vil si at hvis man blir urolig dersom man gjør én eller få feil, eller om man presterer litt bedre enn man er vant til.  Ved den nedre grensen blir man skuffet, får negative tanker og vansker med å akseptere seg. Mens man kan få angst om man lykkes bedre enn vanlig. Den øvre grensen fungerer som en sperre for å nå de kvalitetene man drømmer om. Man må utvide sine akseptgrenser.

Willi Railo hevder at hvis man ikke tør spille eller opptre riktig dårlig, eller å gjøre feil, vil man heller ikke kunne bli virkelig god, fordi man vil safe. Man må tørre å gjøre feil for å bli virkelig god. Det er også viktig at utøveren aksepterer seg selv og føler seg akseptert av lærere, dirigenter, regissører og medspillere uansett resultat.

Selvtillit er nøkkelen til et godt kunstnerliv

Selvtillit er som beskyttende fett for sjelen. Du tåler mer mental kulde med god selvtillit. Du tolker fine opplevelser som fine om du har selvtillit. Og du tolker opplevelser som ikke gikk så bra som et utgangspunkt for hva du kan gjøre for å det til bedre neste gang. Med selvtillit jobber du lettere, og ofte med mer energi. Du legger merke til hva du får til, tåler press bedre, og blir mindre sårbar for negative kommentarer og kritikk fra andre.

Selvtillit i forhold til noe – er en følge av å ha lykkes mange ganger med en ting uten at du har hatt nederlag underveis. Gjentatte suksesser gir selvtillit. De trenger ikke å være store. Gjentakelse av små ting som du får til fører også til selvtillit. Sørg derfor for at du har små mål som du raskt kan lykkes med, og reduser kravene dine slik at du bare kan skritte over dem, og tenke at resten er bonus. Ambisiøse mål som du bare når halvveis kan redusere din selvtillit, selv om du har oppnådd mer en annen som bare har små mål. Små mål du lykkes med er derfor viktigere en store mål du når halvveis.

Man har underlig nok ofte dårligst selvtillit på det man er best på. Når jeg ber musikere og kulturarbeidere tenke på noe de får til eller føler seg gode på, svarer de sjelden sitt eget instrument eller sitt eget fag, men de kan si at de er gode til å strikke, lage en god saus og snakke med andre. Eller at de er gode til å skate, løpe og spille sjakk eller ludo.

En gang i livet, uansett hvilken situasjon som dukker opp, har du faktisk følt deg ganske flink, stolt og med selvtillit. Tenk deg inn i den situasjonen der du virkelig opplevde en følelse av selvtillit, og av å være ok. Kjenn litt på den gode følelsen, og deretter lån denne følelsen til i dag, til den situasjonen der du trenger mer selvtillit.

Hvordan hadde du hatt det i dag dersom den fine følelsen av selvtillit som du har opplevd en eller annen gang strømmet inn i og fylte hele deg, og helt uten at noe hindret deg i å få kontakt med den. Sannsynligheten er stor for at du får kontakt med en god følelse. Du vil få mer kontakt med selvtillit om du gjentar denne øvelsen flere ganger.

Fortolkninger og selvtillit

De fleste opplever både seire og nederlag, men hvordan forholder vi oss til dem? Enkelte bagatelliserer sine suksesser og tenker at det var flaks, de hadde bare en heldig dag. At de andre, de man jobbet sammen med var spesielt flinke, eller at regissøren eller dirigenten var spesielt dyktig. Mennesker med lav selvtillit har en tendens til forklare gode resultater med ytre årsaker, og dårlige resultater som et uttrykk indre egenskaper. De reduserer sin egen rolle, gir seg ikke den rosen de fortjener, eller ser på suksess som noe selvfølgelig. Vit at din suksess er fortjent.

Scenekunstnere med høy selvtillit har en tendens til å se på gode prestasjoner som naturlige, mens de ser nederlag eller dårlige resultater som forårsaket av ytre årsaker eller som en utfordring som de kan mestre. De får av og til mer energi når de ikke får de til. Utøvere med lav selvtillit har i større grad en tendens til å miste energi, gi litt opp, og tenke at det ikke kommer til å gå.

Og om en konsert eller forestilling gikk dårlig kan enkelte tenke: «Dette går ikke. Jeg burde egentlig valgt et annet yrke. Det dårlige spillet er uttrykk for hvor jeg står. Jeg er ikke bedre. De andre er bedre meg.» Utøveren ser konserten eller forestillingen som avgjørende for egen fremtid og bruker tid og energi på å gi seg selv negativ kritikk. Nå forsterkes de negative følelsene og tankene mens de positive forminskes tilsvarende. Til tross for mange bra forestillinger blir det de få dårlige som bestemmer selvbildet, og som dominerer følelsen av hvor god man er. Vær obs. Hvordan du fortolker deg selv er en form for mental trening med positive eller negative konsekvenser for fremtidige yteevne og trivsel.

Løsningen er å vinkle ting positivt, og legge merke til det du har gjort som er preget av kvalitet. Positive fortolkninger betyr ikke stagnasjon eller at man overser utfordringer som må tas tak i, men at du kan starte arbeidet og den videre utviklingen med et større mentalt overskudd enn om du forsøker å utvikle deg med utgangspunkt i negative fortolkninger av en selv, eller med selvkritikk og misnøye.

«Sett at» – spørsmål

Sett at – spørsmål kan anvendes for å utvikle selvtillit og andre egenskaper. De er særlig viktige ved at de kan omgå, hoppe over, eller redusere motstand og forstillinger om at noe er umulig eller vanskelig. «Sett at» spørsmål er magiske. Her er enkelte eksempler. Forsøk å besvare følgende spørsmål:

• Sett at du hadde hatt enda mer selvtillit på områder som du ønsker mer selvtillit, hva hadde forandret seg?
• Sett at du hadde selvtillit i forhold til det å møte nye utfordringer, hva hadde skjedd?

Bruk litt tid til å forestille deg hvordan du hadde hatt det og hva du hadde fått til dersom det fungerte som du ønsket, helt uten hindringer eller forbehold. Sett at – spørsmål fører til mer trygghet, ro, dyktighet, sosial kontakt, mestring, og til en positiv mental holdning av at det er mulig å lykkes.

Tankestopp

Av og til er tankestopp nødvendig. Enkelte sauser seg inn med kritiske tanker, bebreidelser og dårlig samvittighet. Hvis dette hadde gjort dem flinkere, klokere, mer vennlige og bedre mennesker, helt ok. Men det er det motsatte som skjer. Man plager seg selv uten at det hjelper. Kommander tankestopp. Ikke vær ditt eget mobbeobjekt. Tenk at du i bunn og grunn er ganske ok. Men at du ønsker å bli enda litt bedre, flinkere, flottere  og fornøyd. Da kommer du nærmere målet.

De andre

Mange tenker over hva de andre synes om dem når de ikke får det til. De tror at andre tenker negativt om dem. Slapp av. Vi alle i samme båt. Alle gjør så godt de kan, og alle feiler før eller siden. Det er helt ok. Det holder at du er den du er. De får akseptere deg for det.

Deretter kan du gjøre så godt du kan. Tenk heller at mange tenker fine ting om deg, og at du er ganske fin person. Smil, du blir en enda mer ok person om du liker deg selv og tenker at det gjør de andre også.  Ikke minst får du mer energi og blir en dyktigere scenekunster, om ditt mål ikke er formidle lidelse.

Glem Janteloven. Den er passé. Vi trenger den ikke lenger. Den har utspilt sin rolle. Vi trenger deg som et menneske, som tror på deg. Da formidler du energi og du blir et eksempel som vi andre kan vokse på.