The Wheel of Excellence

Modellen The Wheel of Excellence er utarbeidet av Terry Orlicks modell (In Pursuit of Excellence). Modellen hadde en meget sterk posisjon på  80 og 90-tallet. De to viktigste elementene i modellen er Commitment eller positiv forpliktelse og tro på deg selv.

Dette innebærer at du tror at du kan, du oppfører deg som at du tror du kan, du tenker på at du faktisk kan, og du vet at du kan. Dette er absolutt viktige elementer i forbindelse med prestasjon enten du øver og trener eller skal opptre. Tilsvarende er det motsatte farlig for prestasjon som manglende tro på deg selv, at du oppfører deg som om du ikke kan, tenker at du ikke kan og fokuserer på det du vet om deg som innebærer at du ikke kan. Dette er helt i tråd med ordtaket «tro kan flytte fjell».

I tillegg til tro er nøkkelordene positive indre bilder av hvordan alt fungerer når du får det til. Videoene inneholder flere øvelser i visualisering. Fullt fokus er også viktig, rettet mot det som er sentralt for prestasjon; mental forberedelse for å møte nåværende og fremtidige utfordringer, samt distraksjonskontroll og refokusering. Det siste krever evne til å beholde fokus til tross for mulige forstyrrelser. Nøkkelbegrepet konstruktiv evaluering viser til evnen til å vurdere sin prestasjon nøkternt og presist. I det følgende går jeg litt grundigere inn på  disse begrepene.

Positive bilder

Positive bilder krever at du tør å drømme, og å ha store visjoner-  hvilket er en parallell til Willi Railos begrep barrierebrytende mål.  I tillegg kommer det å ta et valg, og at man tar en avgjørelse om at man vil følge drømmene sine. Med dette som utgangspunkt skaper du positive visuelle indre filmer, der du ser hva du oppnår og hvordan du møter de utfordringene som du vil stå ovenfor.

Fullt fokus

Fullt fokus og konsentrasjon er ulike begreper med lik mening, og er en av de viktigste mentale ferdighetene. Galamian, en meget kjent fiolinist og pedagog anvender begrepet mental årvåkenhet for det samme.

Mental årvåkenhet innebærer at man er mentalt tilstede og gransker hva man gjør når man øver, slik at øving og trening ikke går over til endeløse rutiner der man overser de feilene som gjøres. Railo bruker begrepet 100% øving. Det betyr at man i hver øvingsøkt må ha perioder der man er 100 % konsentrert mens man yter maksimalt. Denne type fokus skjer under trening. Under konserter og forestillinger skifter konsentrasjon. Nå tenker du ikke øvelser og teknikk, men er fult og helt utøvende og formidlende. Her er det følelsesmessige uttrykket og kunsten det sentrale. Enkelte scenekunstnere blander kortene. De tar med seg sin evne til kritikk inn i konserten eller forestillingen, og vurderer seg selv underveis. Resultatet er et splittet fokus. Slutt med det. Spill ut, snakk ut, vær til stede i uttrykket ditt. Her er det flow som gjelder, ikke korreksjoner.

Mens denne vekslingen mellom ulike former for konsentrasjon faller naturlig for noen, er den uvanlig og vanskelig for  andre. Den siste gruppen trenger å trene på det å være i det med hele sjela uten kritisk refleksjon. Det faglige grunnlaget skal jo være lagt på forhånd. Nå er kunsten det sentrale.

Mentalt beredt

Et annet begrep i The Wheel of Excellence er mental forberedelse. For scenekunstnere kan dette bety at man i detalj gjennomgår hva man gjør og hvordan man reagerer når man opptrer. Det kan også bety at man er forberedt på, og forestiller seg at man kan mestre alle ufordringer som kan dukke opp.

Et lite eksempel kan illustrere betydningen av mental forberedelse og grundighet. Solister øver ofte, og ekstra mye med de vanskeligste partiene, de vanskeligste intervallene eller med lange toner, mens de kan tenke at de lette partiene kommer til å fungere, så de trenger man ikke bry seg om. På konserten opplever imidlertid mange at mens de vanskeligste utfordringene fungerer utmerket kommer feilene i de lette partiene som de har øvd mindre på. Det er således like viktig å jobbe med de lette som de vanskelige utfordringene.

Distraksjonskontroll, evnen til å beholde fokus

Distraksjonskontroll er avgjørende for å prestere på et høyt nivå. Overført til scenekunstnere betyr dette at man ikke mister fokus av forstyrrelser, uansett om de kommer innenfra i form tanker eller følelsesmessige reaksjoner, eller utenfra som følge av uventede hendelser. Evnen til å være fullt ut fokusert under press er også forbundet med at man har tillit til at de valgene man har tatt er riktige, og at man går for de valgene man har tatt, helt uten tvil.

Den mentale forberedelsen kan her innebære at man forestiller seg hvordan man mestrer de utfordringene som man vet kan dukke opp, men også alle mulige eller umulige utfordringer og nye situasjoner som man ikke vet noe om på forhånd.

Enkelte utøvere har evnen å være til stede fullt ut. De trenger ikke å arbeide med dette. Andre lar seg distrahere av selv små forstyrrelser. De trenger denne evnen i større grad. Utvikling av denne distraksjonskontroll forutsetter trening.

Evaluering

Et annet sentralt begrep i modellen er konstruktiv evaluering. Den bør skje underveis i øvingen eller i treningen. Det å sette av tid til en nøktern gjennomgang av hva som fungerer mens man øver eller trener, samt hva som kan bli bedre og hvordan, er avgjørende for resultatet og derigjen også for tryggheten. I tillegg kommer det oppfølgende etterarbeidet. Sentralt for scenekunstnere er at man etter en prestasjon, tenker over det man har opplevd med utgangspunkt i spørsmål som:

• Hva fungerte teknisk og følelsesmessig?
• Hva fikk jeg til både følelsesmessig og teknisk?
• Hva kan jeg forbedre?
• Hva er viktig å ta med seg videre?
• Hva bør jeg prioritere når det gjelder videre arbeidsoppgaver?
• Hvor kan jeg hente mer kunnskap og informasjon?
• Hvem kan jeg snakke med som både er inspirerende og støttende?